Død over hushaiene

18. sept 2008 0 Kommentarer

Pappa er skeptisk til ideen om det frie markedet. Det har han all grunn til.

De siste ukene har jeg erfart markedssvikt på kroppen. Fenomenet heter grådighet, og er i dette tilfellet representert av samvittighetsløse hushaier. I løpet av et par varme sommeruker har jeg latt meg sjokkere over astronomiske leiepriser. Ofte for krypinn som minner mest om skrekkbildet jeg i min distriktsoppvekst hadde av storbylivet. Nemlig hospitsene fra Pelle og Proffen-bøkene.

Selv om de fleste rynker på nesen når det holdes visning i disse overprisede rønnene, og knapt kan vente med å komme seg raskt nok ut, så blir de likevel leid ut til slutt.

Det verste er at dette så og si uten unntak alltid rammer de ressurssvake i samfunnet. Stakkarene som er ute i siste liten og ikke klarer å fremvise gode referanser for de streite utleierne, og dermed tvinges over til hushaienes vold. De fanges inn i en grusom spiral. En trasig bolig som aldri gir dem hvile, samtidig som den ruinerer den fra før skrale økonomien deres. Slik blir ressurssvake enda mer ressurssvak.

I følge økonomisk teori burde det være adskillig billigere å leie en rønne, enn en anstendig bolig. Beklageligvis er dette ikke tilfelle. Hushaiene ser til at rønnene prises tilnærmet likt med kurante boliger.

Markedssvikten skyldes fenomenet imperfekt informasjon. Teorien forutsetter nemlig rasjonelle aktører som har full oversikt over alle alternativene i markedet. Et utleieforhold må imidlertid baseres på tillitt, et substitutt for perfekt informasjon. Og fordi man bare kan gå på et begrenset antall visninger, vil de utslitte og nervøse leiesøkende slå til på hushaienes grådige tilbud. Slik skapes en irrasjonell spiral, der utleiere motiveres til å ta stadig høyere leiepriser – inntil stakkarene i markedet til slutt er skviset til smertegrensen. Dermed faller leiemarkedet sammen, og med det også nødhavnen som mange boligselgende har klamret seg til det siste halvåret. Dette vil fortsette inntil boligeiere med lån opp til pipa, blir tvunget til å selge leilighetene sine til – jo nettopp – bolighaiene.

Heldigvis slapp jeg unna bolighaiene i denne omgang.. Fri meg fra de grådige.

Ord: Johan Ailo Kalstad
Foto: mkrigsman