Arbeiderpartipolitikere, embetsverk og statsbedriftsledere har siden Kenning-tiden hevet kampfanen og partivimpelen mot Gutteklubben Grei. Overraskelsen var derfor stor da rulleteksten på ukens forviklingskomedie avslørte at Gutteklubben Grei egentlig var dem selv.
Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre, skrev George Orwell i 1945-romanen Animal Farm. Kanskje konsernsjef Rune Bjerke i DnBNOR hadde dette i tankene og på nattbordet da han innledet tidens lobbykampanje mot trosfellene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Bjørn Skogstad Aamo og Roar Flåthen.
Resultatet var en offentlig redningspakke på 350 milliarder skattebetalerkroner. Finansminister Kristin Halvorsen omtalte pakken som et ”lån av gullkortet”, mens andre navnga pakken med sitt riktige navn: DnBNOR-pakken. Til Rune – Fra Jens.
Det er mange vektige grunner for at den offentlige redningspakken måtte skreddersys for DnBNOR. Norges største forretningsbank står for nær halvparten av utlånene til privat sektor og er dermed den desidert viktigste finansinstiusjonen i kongeriket. Når likviditet for finansbransjen er det samme som blod er for mennesker, har man ikke et reelt valg. Redningsskøyten må rykke ut og redde de skipbrudne. Forviklingskomedien fikk dermed sitt plott og dramaturgi. Samfunnsstøtter som i andre situasjoner er raskt ute med fordømmende uttalelser om vennetjenester, uryddige opptredener og mangel på hemmelighold av fortrolig informasjon, møter seg selv i døren. Til og med Norges Bank og Finansdepartementet mener de ”ikke er omfattet” av innsideinformasjonsreglene, da ”listeføringsplikten gjelder formelt sett ikke for staten”.
Gutteklubben Grei har rett og slett vist omverdenen Arbeiderparti-koden: ”Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå”. Orwell-style.
Ord: Geir Bjørlo
Foto: Arbeiderpartiet
