Månedarkiv for januar, 2009

Nye medier med klassiske udfordringer

Published on 29. januar 2009 in Gestikulerer og Media. 0 kommentarer Stikkord: , , , , , , .

P1250149

I 1979 øjnede svensk Coca-Cola muligheder i et alternativt medie: LP’en. Idéen var en partyplade, men der er ikke meget fest over resultatet. Selvom Coca-Colas vinyleventyr har 30 år på bagen, går en række af udfordringerne igen i dag, når virksomheder overvejer nye medier.

God idé
Coca-Colas idé med at udgive en vaskeægte partyplade er ganske fin. Tiltaget ligger i fin forlængelse af den sprudlende driks unge image, og mediet rummer fine muligheder:

P1250158

  1. Rød vinyl. Super sejt. Med en skive i logofarven er der basis for genkendelse og mange timer på pladespilleren
  2. LP’en passer godt til den forbrugerarena, man vil kommunikere på
  3. Pladen er Coca-Colas eget medie – der er redaktionel frihed på coveret og mulighed for at håndplukke tidens hits (“Le Freak”, “Don’t Stop me Now”, “I Will Survive” og “Tragedy”)
  4. Coveret har et stort format med god plads til at kommunikere på. Et dobbeltcover giver dobbelt så god plads

Party Time?
Når der er frit valg på alle hylder, er det vigtigt at holde hovedet koldt. En faldgrube ved nye medier er, at fascination for form kan skubbe de strategiske overvejelser i baggrunden. Både i dag og i 70’erne er resultatet speget indhold. Når man ser og ikke mindst hører Coca-Colas LP, er det tydeligt, at bagmændene med fordel kunne have brugt længere tid på strategi:

  1. Pladen indeholder kopinumre af tidens populære musik indspillet af et bredt favnende men mindre dygtigt coverband
  2. Kopinumre er en ærgerlig løsning, da det netop er en vigtig del af Coca-Colas brand at være den originale cola
  3. Kampen med Pepsi om at være den rigtige cola var på sit højeste i 1970’erne
  4. Den gode plads på coveret er blevet brugt til at skrive Coca-Cola så mange gange som muligt. I et forsøg på at naturliggøre dette, er coveret plastret til med opskrifter på fast food, der alle skal “Serveras med iskall Coca-Cola”

P1250150

Coca-Colas favntag med LP’en blev i dette tilfælde en tvivlsom affære. Meget tyder på, at virksomheden blev varm på formen, før den fik præciseret kommunikationsbehovet. Her er der ikke stor forskel på den mislykkede partyplade og en tom virksomhedsblog. Der er også redaktionel frihed på en blog, men hvis man ikke har noget at skrive, eller hvis indholdet kolliderer med brand og kommunikationsstrategi, gør man mere skade end gavn.

En vigtig del af løsningen er at tænke de nye mediers muligheder med fra begyndelsen, hver gang der udvikles kommunikationstiltag. Hvis en oversigt over virksomhedens omtale i blogosfæren fx bliver et lige så naturligt researchelement som medieanalysen, kender man fra begyndelsen de nye mediers vigtighed i den specifikke sag. Når de nye medier først er en del af strategien, er det langt lettere at foretage kvalificerede valg blandt de mange muligheder.

Ord og billeder: Anders Stougaard

Krisemilliarder skal redde Norge og regjeringen

Published on 26. januar 2009 in Politikk. 0 kommentarer Stikkord: , , , , .

Etter flere måneder med spekulasjoner la regjeringen i dag frem sin krisepakke. Pakken er på 20 milliarder og inneholder få overraskelser. Fremfor å prioritere skattelette til befolkningen og næringslivet, har tiltakene en klar offentlig profil. Den følger derfor opp regjeringens valgløfte om satsning på velferd fremfor skatteletter.

Kommunene er den store vinneren, og får 6,4 milliarder mer å rutte med. Hoveddelen av pengene vil gå til å dekke det kraftige vedlikeholdsetterslepet, samt å bygge flere skolebygg og sykehjemsplasser. Med 2,8 milliarder til nye byggeprosjekter er pakken gode nyheter for bygg- og anleggssektoren.

Samferdselssektoren, som var en av statsbudsjettets vinner, har også mye å glede seg over i dag. Det bevilges 2,3 milliarder til veier, mens jernbane får 1,3 milliarder. Selv gang- og sykkelveier har regjeringen funnet en halv milliard til.

For resten av næringslivet kan pakken ved første øyekast fremstå som en skuffelse. Det blir ingen økninger i avskrivingssatsene på investeringer og det blir ingen stimulanser for økt privat forbruk gjennom personskattletter og momskutt, slik andre land har lagt opp til. Likevel finnes det lyspunkter.

Alle bedrifter får utsatt skatteinnbetalingen, og rammene for Skattefunn økes. Kapitaltørken bekjempes gjennom at både Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge får mulighet til å låne ut mer penger. Argentum får nye 2 milliarder i såkornmidler. Samtidig vil flere bedrifter nyte godt av at permitteringsreglene endres.

Krisepakken skal ikke bare bekjempe finanskrisen, men også miljøkrisen. Enova får doblet sine rammer til 1,2 milliarder, og det gis 50 millioner til el-billadestasjoner over hele landet.

Krisepakken sparker i gang den lange valgkampen der de rødgrønne igjen vil spille kortet velferd fremfor skattelette. Regjeringen er trolig avhengig av at krisepakken redder Norge, for at folket vil redde regjeringen.

Hele tiltakspakken finner man her:
http://www.statsbudsjettet.dep.no/default.aspx?id=29853

Drittkasterne vil tjene mest på politisk TV-reklame

Published on 21. januar 2009 in Politikk. 1 kommentar Stikkord: , , , , , , , .

Snart kan vi få se politisk reklame på norske TV-skjermer. Partiene som mestrer drittkasterkunsten best vil ha størst nytte av det nye virkemiddelet.

I desember vant TV Vest frem i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Kanalen fikk medhold i sin klage mot den norske stat om retten til å sende politisk reklame. Blir dommen stående, kan norske TV-kanaler sende politiske reklamesnutter allerede ved høstens stortingsvalg. Hvilken betydning vil dette ha for den norske valgkampen?

I en kronikk i Dagsavisen torsdag 15. januar, skriver Hanne Marte Narud, professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, at det i Europa ikke finnes noen dokumentasjon på at politisk TV-reklame virker mobiliserende, eller at det svekker noen partier og styrker andre. Det finnes, i følge Narud, ingen entydige effekter, verken i positiv eller negativ retning, når det gjelder politisk reklames virkning på velgerne. Når TV-reklamer i tillegg virker kostnadsdrivende på valgkampen, vil man ha lite å vinne på å slippe politikerne til som pauseunderholdning, hevder Narud.

Tilnærmingen til Narud utfordres i en ny studie om politisk markedsføring. – Valgstrateger som bruker negative reklamer har lenge vært overbeviste om at dette er et effektivt virkemiddel. – Akademikere har bare hatt vanskelig for å bevise det”, hevder professor Joan Phillips, fra Mendoza University.

I studien “Confirmation and the Effects of Valenced Political Advertising: A Field Experiment“, publisert i aprilutgaven av Journal of Consumer Research i fjor, viser Phillips at negativ politisk reklame kan ha en overraskende sterk effekt på såkalte svingvelgere. Blant velgere som hadde bestemt seg for å stemme ved presidentvalget i 2004, og fikk vist en negativ reklame rettet mot kandidaten de hadde oppgitt at de ville stemme på, svarte hele 14 prosent at de endret oppfatning og ville bevege seg i retning kandidaten som stod som avsender av budskapet.

Brukes politiske reklamer i kombinasjon med andre strategiske virkemidler, kan de forsterke det politiske budskapet. Særlig om reklamen håndteres dårlig av parten den er rettet mot. McCains sammenligning av Barack Obama med Paris Hilton ble en kjempesuksess i et avgrenset tidsrom av 2008-valget. Mest fordi Obama i denne perioden spilte kortene feil og parerte reklamen istedenfor å la den gå sin gang. Avisene dekket reklamen i over tre uker. Således ble dekningen av reklamen svært effektiv.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=phBBnxXJdoM]

Vi har i Norge aldri hatt en like klar kultur for politiske svertekampanjer som for eksempel USA. Det er allikevel grunn til å tro at enkelte norske partier ønsker å profitere på negative reklamer dersom dommen fra Strasbourg blir stående – særlig når nyere forskning antyder at dette faktisk virker.

Ord: Espen Skoland

Denne artikkelen står også på trykk i Dagsavisen

Slik blir Erna statsminister

Published on 20. januar 2009 in Politikk. 2 kommentarer Stikkord: , , , , , .

Siste ukes hendelser har gjort det enda tydeligere at Norge fort kan få en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Ryker det rødgrønne flertallet, og Høyre, KrF og Venstre til sammen blir større enn Frp, er det to sannsynlige scenarioer som gjør Erna Solberg til statsminister.

Én: Jens Stoltenberg erklærer som følge av valgresultatet at regjeringen går av. Enten fordi SV eller Sp ønsker å trekke seg fra regjeringen, eller fordi Jens selv tar signalet om at verken Høyre, Venstre eller Frp vil støtte en Ap-ledet regjering. Det er ikke investitur i Norge, og den historiske tradisjonen ved regjeringsavganger er at det største partiet eller største grupperingen av partier i opposisjonen får regjeringsoppdraget. Derfor kan Høyre, KrF og Venstre danne regjering uten Frps støtte, så lenge de har flere mandater bak seg. Det var denne oppskriften som ga oss sentrumsregjering i 1997, til tross for at Høyre nektet å støtte den.

To: De rødgrønne faller på statsbudsjettet. Dette kan skje dersom Jens til tross for borgerlig flertall nekter å gå av, og samtidig ikke får støtte verken fra Høyre, KrF eller Venstre til statsbudsjettet i oktober. Da må han vende seg til Frp, og siden et slikt budsjettforlik er politisk umulig, blir det regjeringskrise. Da går et regjeringsoppdrag til Erna, som kan presentere et sentrum-Høyre-budsjett som ligger nærmere Frp enn et rødgrønt budsjett.

Står Høyre og sentrumspartiene sammen, setter de i realitet både Ap og Frp sjakkmatt i spillet om regjeringsmakten, forutsatt at det blir borgerlig flertall og de til sammen blir større enn Frp. Med dagens meningsmålinger kan dette fort bli en realitet.

Ord: Audun Sommerli Time

Denne artikkelen står også på trykk i Dagsavisen

Sidste dag med Bush

Published on 19. januar 2009 in Ukategorisert. 0 kommentarer Stikkord: , , , .

Så er det i morgen, vi slipper af med Bush. Nej – jeg har ikke tænkt mig at tærske mere langhalm på, hvor forfærdelig han har været, eller hvordan verden havde set anderledes ud, hvis Al Gore var kommet til magten. Israelerne og palæstinenserne havde sikkert kæmpet alligevel, den globale opvarmning var også fortsat, og de ville stadig henrette fanger i de amerikanske fængsler. Du kan selv finde dit favoritemne og give Bush skylden. I morgen er han væk.

clip_image002

En af de vinkler, som imidlertid har fået mindre opmærksomhed i de seneste måneder, er teknologien. Hvis der er noget, amerikanerne altid har været gode til, så er det at udnytte teknologiske landvindinger til at skabe fremdrift og udvikling. Vi har at gøre med landet, som har givet os alt fra Velcro til måneraketter og flere af verdens mægtigste it-virksomheder startede i USA med to personer, en god ide og en masse gå-på-mod. Hvis de kunne gøre det i det 20. århundrede, så kan de vel gøre det igen.

På teknologifronten kom der en vigtig annoncering fra Obama-lejren i sidste uge. Julius Genachowskis er kommet med på Obama-holdet. Julius who ?! – siger du så, men ham kommer vi til at høre mere til.

Julius Genachowskis er blevet udpeget som chef for FCC, der er det amerikanske svar på It & Telestyrelsen. Han skal være spydspids i realiseringen af Obamas teknologiske ambitioner.

Et af Obamas kardinalpunkter er, at alle amerikanske børn skal have adgang til bredbånd. Netop nu ligger USA uforholdsmæssigt langt nede på listen over netværksnationer, og hvis Obama og Genachowskis lykkes med at skabe forandringer her, så er det virkelig noget, der flytter magt.

Jeg ser frem til, hvordan Obama vil omsætte sine digitale ambitioner til ledelse af verden eneste supermagt. Jeg ser frem til, hvordan han vil bruge de enorme teknologiske ressourcer, USA er i besiddelse af, til at finde en vej ud af krisen. Good luck!

Ord: Simon Krogh

Foto: http://www.avsforum.com/

L’esprit de l’escalier

Published on 15. januar 2009 in Gestikulerer og Media. 0 kommentarer Stikkord: , , , , , , , .

Dette innlegget skulle egentlig handle om noe helt annet. Det skulle være en bitende velplassert kommentar til hvordan norske medier blodtørstig dekket forrige ukes gatekamper Oslos gater.

Å komme med en velplassert vittighet, passe frekk, passe utfordrende, på akkurat riktig tidspunkt er en kunstform få behersker. Å se og uttrykke et godt poeng idet det inntreffer, å ”ta ting på kornet”, slik vi opplever det på film eller TV, er ofte egentlig en del av et velregissert manuskript. I det virkelige livet finnes intet manus – derfor er det enda morsommere når man treffer. Et øyeblikks opplevelse av å være en slags virkelighetens Knut Nærum.

Som oftest kommer man på den perfekte kommentaren alt for sent, eller enda verre: En eller annen vittigper rekker å kommentere situasjonen før deg. Diderot identifiserte denne forsinkede eller undertrykte kommentaren allerede i 1758, han kalte det ”l’esprit de l’escalier” – ordene du kommer på i trappen, på vei ut. De ivrigste av oss får lyst til å løpe opp igjen, inn i stuen og proklamere den sylskarpe observasjonen, men da har publikum beveget seg videre. De er ikke lenger i kontekst, situasjonen er historie. Den taktfulle velger derfor heller å fortsette nedover gangen, humrende. Andre går hjem for å skrive leserbrev i avisen. Det er sjelden en god idé.

I lørdagens DN sutrer Frp-formann Siv Jensen over at den rødgrønne regjeringen ser det som formålstjenlig og riktig å drive motkonjunkturpolitikk i krisetider. Programmatisk påpeker hun at Frp har alltid villet øse ut oljepenger til de fleste gode og mindre gode formål i årevis. Jensen unnlater å nevne det vi alle vet: Betingelsene har endret seg. All bets are off. Oljeprisen har rast ned 100 dollar, og Frps retorikk er den samme. Det gjør den tilfeldigvis litt mer riktig nå, men det betyr ikke at partiet hadde rett før. Jensen er løs og muntlig i stilen, og hun ville nok neppe gått av veien for litt situasjonskomikk under NHO-middagen, da Stoltenberg presenterte det Jensen kaller ”Frp-politikk”. Det fikk hun tydeligvis ikke til, og i stedet avslutter hun innlegget slik:

” Det er alltid slik at noen må være først, og rydde vei. Det gjør Fremskrittspartiet hele tiden. Det er på sin plass med et hjertelig velkommen etter, herr statsminister.”

Jeg tipper statsministeren hadde med seg noen kloke ord ned trappen.

Ord: Jo Eikeland Roald
Foto: DN.no

Slike bål trenger ikke bensin

Published on 13. januar 2009 in Debatt, Gestikulerer og Media. 1 kommentar Stikkord: , , , , , .

Tåregassen og den journalistiske blodtåken har ligget tungt over Oslo den siste uken. Horder med demonstrasjonsutrustede rebeller har rast gjennom gatene, hoppet over gjerder, klatret på tak, ropt og skreket, og spekulert i hvem eller hva som blir aksjonenes neste mål. Juletreet på Universitetsplassen? McDonalds? Utslitte av kampens hete har de lusket tilbake til redaksjonene og delt sine inntrykk med folket. Dersom du har fulgt med i nyhetsbildet og det som har skjedd på gateplan, har det til tider vært vanskelig å skille mellom hvem som har ristet mest i politigjerdene. Journalistene eller ungdommene?

Det er ingen tvil om at demonstrantenes herjinger har vært sjokkerende og fullstendig uakseptable, der de har gått løs på sentrumsgater og politi med brannbomber, steiner og fyrverkeri. Det er heller ingen tvil om at det er viktig at pressen er ute i gatene og dekker slike saker, i stedet for å sitte inne og bedrive kontorjournalistikk. Pressen kan imidlertid bli mer i veien enn til nytte, og bidra til å øke temperaturen i demonstrasjonene, der de farer rundt i fullt stridsutstyr bevæpnet med mikrofoner og kameraer.

TV2 hadde mange journalister på vakt torsdag kveld, og installerte seg taktisk på en balkong i 4. etasje på Grand Hotell, der de serverte sine sensasjonssøkende kommentarer. ”Det blir kastet gjenstander mot Eidsvolls Plass”. En snøball føk gjennom luften. Spenningen rundt en kastet snøball var imidlertid ikke nok til å holde på seerne, og krimekspert Johnny Brenna måtte ty til det gamle trikset med løse spekulasjoner om demonstrantenes neste trekk. Det trengtes visst mer bensin på det tabloide bålet. McDonalds, ville ikke det vært en god idé? Brenna ventet på action.

Ord: Håkon Mathias Rønning

Derfor blir det regjeringsskifte

Published on 12. januar 2009 in Politikk. 3 kommentarer Stikkord: , , , , , , .

To viktige hendelser har lagt forholdene til rette for en Erna Solberg-regjering. Finanskrisen har stoppet Frps fremgang. Den andre er at KrF og Venstre har avklart at de foretrekker en sentrum-høyre mindretallsregjering, ledet av Høyre, fremfor å bli Jens Stoltenbergs livsforsikring.

Dersom stortingsvalget blir i tråd med dagens meningsmålinger, mister de rødgrønne flertallet, mens Høyre, KrF og Venstre til sammen blir større enn Frp.

Det er da sannsynlig at Regjeringen går av. Tradisjonen er at det største opposisjonspartiet eller den største grupperingen av opposisjonspartier danner ny regjering. Det er fullt mulig å danne regjering uten et flertall på Stortinget bak seg. Får Høyre, KrF og Venstre til sammen flere mandater enn Frp, vil de stå først i køen og få regjeringsoppdraget uansett om Frp vil støtte dem. Det meste sannsynlige utfallet av stortingsvalget 2009, er derfor at Erna Solberg danner en mindretallsregjering bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Ord: Audun Sommerli Time

Innlegget står også på trykk i Aftenposten.

Finanskrisens mange myter

Published on 9. januar 2009 in Bank og finans. 4 kommentarer

Helt siden den nederlandske tulipanboblen sprakk for 372 år siden, har verden hatt flere titalls krakk og kriser. Det finnes til og med et eget NHH-kurs som tar for seg fenomenet. Likevel har finanskrisen gitt grobunn for en rekke myter som mange norske medier har brukt for å skremme leserne. Her er 5 myter om finanskrisen, som det er på tide å avlive.

Myte nr 1: Finanskrisen er en gjentagelse av Den store depresjonen
Dette har media sagt om hver eneste nedgangskonjunktur siden 1929. Faktumet er at å sammenligne finanskrisen med Den store depresjonen, blir som å sammenligne Kautokeino-opprøret med 2. verdenskrig. I 1933 var arbeidsledigheten i USA på 25 %. I dag er den under 7 %, og få tror den vil stige langt over 8 %. På 30-tallet falt BNP i USA med 40 %. I 3. kvartal 2008 falt USAs BNP med 0,5 %. På 30-tallet gikk over 10 000 amerikanske banker konkurs, mot dagens knappe 20. På 30-tallet stod folk i matkøer. I dag står de i kø for å få trygd. Før 1933 gjorde amerikanske myndigheter ingenting for å bremse krisen. I dag har de allerede brukt tusenvis av milliarder på flere krisepakker. Realiteten er at vi nå har institusjoner, sikkerhetsnett og en økonomisk politikk som gjør at det katastrofale omfanget av 29-krakket aldri kan gjenta seg.

Myte nr 2: Norge er i dag i sin verste økonomiske krise siden Den store depresjonen
Dette er på langt nær riktig. Norge er selvsagt rammet, men samtidig slipper vi trolig billigere unna enn de fleste andre land. OECD spår at Norge vil ha en økonomisk vekst til neste år på 1,3 %, til tross for at store deler av den vestlige verden vil ha negativ vekst. I dag er ledigheten i Norge på 50 000, mot nesten 200 000 på tidlig 90-tallet. NAV spår en ledighetstopp i overkant av 100 000 denne gangen. I store deler av forrige nedgangskonjunktur, 2001-03, økte både kronekurs, strømpriser og rentene, samtidig som myndighetene måtte stramme inn. Nå er utviklingen stikk motsatt, til glede både for forbrukerne og næringslivet.

Myte nr 3: Finanskrisen gjør at folk flest får det verre i 2009
Nok en feil. Selv om flere bransjer sliter, er det flere bransjer som ikke merker finanskrisen og som ennå har mangel på arbeidskraft. Med unntak av dem som mister jobben, får folk fleste det bedre i år. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge i 2009 blir i følge Norges Bank 4 %, mens inflasjonen blir ca 2,5 %. Kombinert med rentekutt, skattekutt og fallende priser vil dette gi en kombinasjon som gjør at flertallet av nordmenn får det bedre i 2009. Noe som også vil bidra til å snu nedgangen i økonomien, slik vi har sett i alle tidligere kriser.

Myte nr 4: Regjeringen tjener på finanskrisen
Historien viser at alle regjeringer tjener kortsiktig på økonomiske kriser, men taper på lang sikt. I USA har ingen regjerende partier vunnet valg i nedgangskonjunkturer siden 1. verdenskrig. Historien er lik for Norge, selv om vi kaster regjeringer i oppgangstider også.

Myte nr 5: Krisen kommer aldri til å gjenta seg
Historien viser at oppgangstider alltid blir fulgt av nedgangstider, og at verken politikerne eller næringslivet lærer av historien. Det er ikke lett å stramme inn i gode tider, og det dukker alltid opp nye bobler. Men historien viser også at kriser gir muligheter, både for innovasjon, endring, markedssuksess og ikke minst, myteknusing.

Ord: Audun Sommerli Time

CHARGE AND REBOOT!

Published on 8. januar 2009 in Gestikulerer. 0 kommentarer

”Nya friska tag” – klyschigt så det förslår, men icke desto mindre sant. Vi människor tar oss fram i livet genom många olika små omstarter. En del uttalade, andra inte.  Många av oss ägnar semestrarna åt att smida nya planer. Efter att den första tröttheten lagt sig, och när vi, förhoppningsvis, återvänder till piggt och alert tillstånd, då smyger sig inspirationen sig på. Med lite perspektiv och nyfunnen energi tar vi in nya intryck.

Så hur gör man för att få till en riktigt bra omstart och inte bara fastna i de gamla hjulspåren?  Einstein lär ha sagt att ”bara en idiot upprepar samma misstag och tror att det kommer att bli ett annorlunda resultat varje gång”. Någon annan, mer mänsklig person, kontrar med ”hoppet är det sista som dör”. För vi människor är oerhört duktiga på att göra saker utan att vi egentligen riktigt vill. Då blir det sällan riktigt bra resultat. Som det här med nyårslöften…

Från många mer eller mindre seriösa medier proppas vi med information om hur vi ska lyckas uppnå allt fortast, bäst och smartast. Ändå blir vi allt fetare, allt olyckligare och allt mer stressade. Den generation jag tillhör har å ena sidan haft den stora ynnesten att ha många valmöjligheter, samtidigt skapar det en rastlöshet och en konstant jakt efter mer och bättre. Tvångstrenden som verkar ha bitit sig fast kan knappast generera goda resultat. Således måste det vara dags att tänka på ett annat sätt. Man behöver inte sänka kraven på sitt sätt att leva eller sina ambitioner men istället finna mervärdet i det man gör. Inte vad jag MÅSTE lyckas uppnå utan vad skulle vara roligt att uppnå. (Det finns faktiskt en avsevärd skillnad).

Det finns inga perfekta människor. Det finns perfekta planer. Därför menar jag att man ska prova att inte lova sig själv, men däremot försöka så gott man bara kan göra livet lite roligare och lite bättre. Både privat och professionellt. Möjligheterna för att jag ska uppnå mina målsättningar är ändlösa om jag inte gör dem tvångsmässiga utan lustfyllda:
Jag vill besöka gymmet oftare för att min kropp och mitt hjärta förtjänar att omhändertas. Jag vill äta dyr choklad ofta för att mina smaklökar förtjänar det bästa de vet. Jag vill bli en ännu bättre projektledare för att min hjärna förtjänar att utmanas men inte koka över och jag vill fortsätta att skratta på jobbet varje dag så att min själ håller sig ung (och mina rynkor i ansiktet uppkommer av skratt och inget annat…).

Ok, jag kommer nog att skippa gymmet ganska ofta, jag kommer att få nöja mig med lågprischoklad emellanåt och jag kommer att svära åt för långa timmar ibland, men det gör inget för jag har inte lovat något, jag har bara sagt att jag ska försöka göra mitt allra yttersta!
Hej på dig 2009 – onwards and upwards!

Marie Slettengren