Helt siden den nederlandske tulipanboblen sprakk for 372 år siden, har verden hatt flere titalls krakk og kriser. Det finnes til og med et eget NHH-kurs som tar for seg fenomenet. Likevel har finanskrisen gitt grobunn for en rekke myter som mange norske medier har brukt for å skremme leserne. Her er 5 myter om finanskrisen, som det er på tide å avlive.
Myte nr 1: Finanskrisen er en gjentagelse av Den store depresjonen
Dette har media sagt om hver eneste nedgangskonjunktur siden 1929. Faktumet er at å sammenligne finanskrisen med Den store depresjonen, blir som å sammenligne Kautokeino-opprøret med 2. verdenskrig. I 1933 var arbeidsledigheten i USA på 25 %. I dag er den under 7 %, og få tror den vil stige langt over 8 %. På 30-tallet falt BNP i USA med 40 %. I 3. kvartal 2008 falt USAs BNP med 0,5 %. På 30-tallet gikk over 10 000 amerikanske banker konkurs, mot dagens knappe 20. På 30-tallet stod folk i matkøer. I dag står de i kø for å få trygd. Før 1933 gjorde amerikanske myndigheter ingenting for å bremse krisen. I dag har de allerede brukt tusenvis av milliarder på flere krisepakker. Realiteten er at vi nå har institusjoner, sikkerhetsnett og en økonomisk politikk som gjør at det katastrofale omfanget av 29-krakket aldri kan gjenta seg.
Myte nr 2: Norge er i dag i sin verste økonomiske krise siden Den store depresjonen
Dette er på langt nær riktig. Norge er selvsagt rammet, men samtidig slipper vi trolig billigere unna enn de fleste andre land. OECD spår at Norge vil ha en økonomisk vekst til neste år på 1,3 %, til tross for at store deler av den vestlige verden vil ha negativ vekst. I dag er ledigheten i Norge på 50 000, mot nesten 200 000 på tidlig 90-tallet. NAV spår en ledighetstopp i overkant av 100 000 denne gangen. I store deler av forrige nedgangskonjunktur, 2001-03, økte både kronekurs, strømpriser og rentene, samtidig som myndighetene måtte stramme inn. Nå er utviklingen stikk motsatt, til glede både for forbrukerne og næringslivet.
Myte nr 3: Finanskrisen gjør at folk flest får det verre i 2009
Nok en feil. Selv om flere bransjer sliter, er det flere bransjer som ikke merker finanskrisen og som ennå har mangel på arbeidskraft. Med unntak av dem som mister jobben, får folk fleste det bedre i år. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge i 2009 blir i følge Norges Bank 4 %, mens inflasjonen blir ca 2,5 %. Kombinert med rentekutt, skattekutt og fallende priser vil dette gi en kombinasjon som gjør at flertallet av nordmenn får det bedre i 2009. Noe som også vil bidra til å snu nedgangen i økonomien, slik vi har sett i alle tidligere kriser.
Myte nr 4: Regjeringen tjener på finanskrisen
Historien viser at alle regjeringer tjener kortsiktig på økonomiske kriser, men taper på lang sikt. I USA har ingen regjerende partier vunnet valg i nedgangskonjunkturer siden 1. verdenskrig. Historien er lik for Norge, selv om vi kaster regjeringer i oppgangstider også.
Myte nr 5: Krisen kommer aldri til å gjenta seg
Historien viser at oppgangstider alltid blir fulgt av nedgangstider, og at verken politikerne eller næringslivet lærer av historien. Det er ikke lett å stramme inn i gode tider, og det dukker alltid opp nye bobler. Men historien viser også at kriser gir muligheter, både for innovasjon, endring, markedssuksess og ikke minst, myteknusing.
Ord: Audun Sommerli Time
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
“I 1933 var arbeidsledigheten i USA på 25 %. I dag er den under 7 %”, javel ja? Prøv deg med 13% and counting du så begynner man å nærme seg tallet. Man ramler fortere ut av ledighetskøen i USA enn her til lands. 7% reflekterer de som får ‘dagpenger’.
Fant denne bloggen i dag, gleder meg til å lese det dere har her skrevet. Foreløpig er jeg bare kommet til 3 innlegget. Men jeg leser altså at temaet skal være kommunikasjon, så langt har jeg lest 1 innlegg om dette, 1 dårlig innlegg om politikk som man knapt kan ha brukt lenger enn 30 sekunder på, så tilslutt dette innlegget. Det handler jo ikke om kommunikasjon (dere vil vel ha det til at mediene ikke gir riktig informasjon eller noe slikt), men det handler om deres syn på økonomien i større grad.
I punkt 1 og 2 så skriver dere omtrent slik: ‘Det blir gæli, men ikke så gæli’. Siden jeg fant feil i første tallet i dette punktet så har jeg ikke giddi å sjekke resten av tallene. Jeg antar at økonomi ikke er deres hovedgeskjeft, men kommunikasjon. Hold dere til deres fagfelt og bruk ihvertfall korrekte tall. Det ser ut til at dere støtter dere på de samme folkene som ikke så krisen komme, det er dessverre de som også tar på seg oppgaven med å løse krisen.
Det er ikke slik at lav rente er utelukkende godt, selv om det ser slik ut når man leser nyhetene om dagen. Når problemet kommer av at folk flest har lånt for mye penger, Så løser det ikke problemet at vi låner ut enda mere penger. Lav rente gjør at det ikke er noe poeng å ha pengene i banken, sparing straffes. Nå er det nå engang slik at de som har lånt ut penger ønsker at de skal betales tilbake, men det er ikke flertallets ønske. Flertallet skylder penger og ønsker å fortsette å selge hus til hverandre for å fortsette eksponentiell velstandsvekst inn i evigheten. Dessverre for mange tok stolleken slutt for kort tid siden og alle skriker og hyler fordi ingen ønsker å gjøre opp sine forpliktelser. Nå var det for kort tid siden på forsiden av Aftenposten nett en artikkel om noen studenter som klaget sin nød fordi de ikke fikk kjøpt seg inn på boligmarkedet. Det var så vanskelig å få lån. Når dette står på forsiden av en av norges 3 største nettaviser så lurer jeg på hva i granskauen det er som skjer, jeg skjønner da at tankegangen min er langt fra tidens rådende doxa. Nok en gang, når problemet kommer av at det har blitt lånt ut for mange penger, så blir ikke problemet borte av å låne ut mer penger.
Dere legger premissene for punkt 3 i nr 1 og 2, derfor er jeg skeptisk til deres vurdering. Når jeg så legger til det faktum at økonomi ikke er deres fagfelt så kunne jeg likesågodt spurt naboen.
Forøvrig høres det ut som noe dere har lest i en pressemelding fra DNB Nor.
Punkt 4, meget mulig, det er et tema jeg tror dere kan godt og langt bedre enn meg.
Punkt 5, det er en myte jeg ikke har hørt om? Jeg kan ikke tenke meg til at noen går rundt og trur det heller? Men hvis noen går rundt og trur det så er det fint om dere stikker høl på den ballongen så fort som mulig.
Jeg gleder meg til å lese videre på hva dere har skrevet, jeg visste ikke at dere hadde noe slikt ute på nettet og er spent på hvilke temaer dere tar opp. Så langt synes jeg det var litt skrøpelig, men jeg har trua!
Når jeg nå leser om forfatterens akademiske bakgrunn så trekker jeg fra min arroganse om hva som er deres fagfelt
Resten står jeg ved, problemet løses ikke av å låne mer penger.
“problemet løses ikke av å låne mer penger”. Her tar du feil i dagens situasjon.
Lav rente og økte utlån er nettopp hovedtiltaket som kan få fart på økonomien igjen. Samtidig trenger bedrifter kapital for å gjøre investeringer og skape arbeidsplasser. Det største problemet som finanskrisen har ført til er at selv lønnsomme bedrifter har fått problemer med å få lån, og således kan gå over ende. Derfor er det bedre å låne ut mer penger, kutte renten og tilføre bankene kapital som gjør folk og bedrifter igjen får lån. Når økonomien derimot snur kan sentralbanken igjen øke rentene for å unngå overoppheting.
Men du har rett i at det var et problem at mange som ikke burde fått lån likevel har fått lån, særlig i USA. Dette er et problem som bør løses i gode tider (f.eks gjennom reguleringer eller krav til bankene), men først må man få snudd økonomien. Det gjør man ikke gjennom å stramme inn på utlånene i dagens situasjon.
Takk for svar, den som tar feil får vi vel se etterhvert?
At noen går konkurs har aldri vært et problem, det gjør ingenting at ressurser flyttes fra et felt hvor de ikke behøves til der det er manko. Da kan man ta den amerikanske bilindustrien som et levende (enn så lenge) eksempel på dette. Jeg har forståelse for at USA ikke vil at denne skal gå dukken, men løsningen er ikke å statsfinansiere biler som man ikke kan selge lønnsomt. Løsningen er å gjøre det lønnsomt, er ikke det mulig så har ikke selskapet livets rett. Det samme gjelder banker selv om man da kommer trekkende med det typiske argumentet at økonomien da vil kollapse. Banker har gått konkurs før, menneskers drifter styres ikke av om det er en bank i nærheten eller ikke?
“Det største problemet som finanskrisen har ført til er at selv lønnsomme bedrifter har fått problemer med å få lån, og således kan gå over ende.” Her er jeg enig, men vi behøver ikke å støtte dårlige banker for å sørge for at bedrifter som uten tvil har livets rett skal overleve.
“Men du har rett i at det var et problem at mange som ikke burde fått lån likevel har fått lån, særlig i USA. Dette er et problem som bør løses i gode tider (f.eks gjennom reguleringer eller krav til bankene), men først må man få snudd økonomien. Det gjør man ikke gjennom å stramme inn på utlånene i dagens situasjon.”.
Jeg oppsummerer:
Økte utlån førte til at man ga mange dårlige lån.
Mange dårlige lån som ikke kunne betales tilbake og hvor man sørget for å spre risikoen utover flest mulig.
Man innser at mange av disse lånene ikke er verdt papiret det er skrevet på og krisen smeller hos alle samtidig fordi alle ville spre risikoen (det var jo heller ingen risiko, det var jo ratet AAA)
For å løse krisen så låner vi ut mer penger.
Jeg synes det er rart at du ikke ser paradokset i hva du selv skriver. Din løsning er den samme som blir prediket av ‘alle’ som var med å skape krisen i første omgang. Dette er ikke løsningen på problemet, det er utsettelsen som da gjør problemet verre neste gang det kommer til overflaten.
Alle klager på ‘markedskreftene’ som skal være årsaken til problemene. Hadde man bare latt markedskreftene få styre så hadde vi ungått dette, markedskreftene råder ikke når vi har en sentralbank som setter prisen på penger for lavt/for høyt og som er med på å skape kriser som dette.3
Skulle gjerne skrevet mer, ser at dette blir rotete, men jeg må løpe!