…og fri oss fra politisk fjernsynsreklame..

1984_2

Trond Giskes smarte grep, å la Pensjonistpartiet vinne fram sin menneskerettighetssak men fortsatt forby politikere på kjøpt plass i TV-ruta, er et smart, defensivt trekk av maktutøvelse som tar hensyn til den fjerde dimensjon.

Skepsisen til politisk fjernsynsreklame synes like religiøst forankret i Norge som skepsisen til kvinnelige, homofile prester, og like meningsløs. Hvorfor ikke TV-reklame for partiene når alle vet den er kjøpt og betalt og uten troverdighet? Hva skal prestene med tissefant der oppe på prekestolen?

Både politisk reklame og spørsmålet kvinnelige prester deler handler om makt, og om å unngå at den sittende maktbasen utfordres – politisk makt ett sted, menn i svart kjole et annet.

Som Geelmuyden.Kiese har påpekt tidligere, viser forskning at politisk TV-reklame kan ha riktig god effekt, for de som kaster nok dritt.

Offer- og opprørerkommunikasjon er ikke så enkelt å få til for den som har sittet tre år i posisjon med politisk flertall og lomma full av penger. Fremskrittspartiet har på sin side bygget seg en hel posisjon på kjeft og sutring, og klart å holde den økonomiske politikken sin godt under madrassen. De har alt å vinne på å få snakke selv og ikke møte spørsmål.

Høyre har på sin side TV-sutreklutene klare – og la oss takke Giske her og nå for at vi slipper å se de selvrettferdige, sippete og helt humørløse reklamene som posisjon så vel som opposisjon synes å trives så godt med, om vi skal dømme etter det vi har kunne se på nettet. For TV-seerne er dette bra.

I stedet har Giske instruert NRK om å slippe småpartiene litegranne mer til, vel vitende om at i statskanalen kommer de sørgelig til kort, som de rød-grønnes sjarmoffensiv på Nytt på Nytt har demonstrert i nesten komisk grad de siste ukene.

Forbudet mot politisk TV-reklame kan ikke vare evig, like lite som motstanden mot kvinnelige lesbeprester kan det. Men Giske lever i tiden og sørger selv for effektivitet. I denne omgang trenger han bare å holde ro i eteren i tiden fram til valget.

Ord: Dagfinn Fjelddalen

Oppdatert: Medietilsynet vurderer nå å forfølge Høyres tv-reklame, skriver Dagbladet i dag

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

2 kommentarer til “…og fri oss fra politisk fjernsynsreklame..”


  • Jeg sliter litt med å se poenget i innlegget. Er det at fordi politisk tv-reklame er kjedelig og kjipt så skal man være glad for at det ikke sendes? I så tilfelle finnes det en rekke produkter som bør plasseres på forbudslisten.

    Når det gjelder GKs påstand om at bare de som driver drittslenging tjener på politisk reklame (og all den tid de mener at man som blogger er forpliktet til å føre dialog) så bør de sjekke ut denne bloggposten:
    http://voxpopulinor.blogspot.com/2009/01/er-det-drittkasterne-som-vil-tjene-p-tv.html

    Ellers argumenterer skribenten skremmende prinsippløst, og med et ganske lavt presisjonsnivå. Ytringsfrihetsprinsippet er noe som gjelder alle, store såvel som små. Et kommunikasjonsbyrå som tar seg godt betalt nettopp for å kommunisere ut kundenes meninger burde ha forståelse for det. Det å stenge enkeltkanaler for ytringer blir ganske meningsløst og prinsippløst bare fordi enkelte ikke er garantert å ha de økonomiske musklene til å få sin reklame på plass.

    Dessuten har ikke Giske løst problemet i det hele tatt. Dommen frikjenner TV Vest (nå TV Aftenbladet) fordi Pensjonistpartiet ikke slapp til i sendingene ellers. Når Giske samtidig sier at han IKKE har instruert NRK eller kan garantere småpartiene plass (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/aktuelt/nyheter/2009/utdyping-angaende-nrk-plakaten.html?id=549113 og http://www.kampanje.com/medier/article434502.ece), og NRK sier klart ifra at de selv bestemmer det redaksjonelle innholdet (http://www.kampanje.com/medier/article433910.ece) og ikke varsler noen endring; ja da har han ikke gjort noe som helst. Hvordan kan det kalles godt politisk håndtverk?

    Det er mye som man rent subjektivt sett kan mene at er bra for tv-seerne å slippe, men jeg har ikke lyst til å forby Karl III av den grunn.

    Enkelte spørsmål bør man tilnærme seg prinsipielt, ytringsfriheten er ett av dem. Det er skuffende noen som lever av å bruke den ønsker å begrense den.

Skriv en kommentar