Kjerneverdier, sier du?

16. okt 2009 0 Kommentarer

Kjerneverdi

På vei til førstegangsintervjuet mitt hos Geelmuyden.Kiese. Mumlende. -Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor. Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor. Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor.

Jeg hadde vært på bedriftspresentasjonen, og hadde raskt skjønt at her kimset man ikke av kjerneverdiene sine. Så jeg pugget. –Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor. Sans for humor var lett å komme på, men jeg glemte alltid offensivitet og åpenhet, selv om jeg husket at begge ordene hadde å-lyd først.

Hva ser du etter når du søker jobb? Tenker du på arbeidsoppgaver? Læringsmuligheter? Lønn? Eller er det aller viktigste for deg kjerneverdiene deres? Da jeg skulle finne ut av hva jeg ville gjøre med livet mitt var jeg ikke på utkikk etter kjerneverdier i det hele tatt. Mitt møte med kjerneverdier hadde vært begrenset til de som stod skrevet på freshe plakater på pauserommet på vaskefirmaet der jeg hadde vikariert. På den nedslitte veggen fungerte verdiene kompetanse, kvalitet, initiativ og ærlighet mer som en parodi, et ekstremt eksempel på avstanden mellom de som jobbet i bedriften og de som fant på verdiene. For oss som hele tiden jobbet med stoppeklokke, og fikk klager fra alle hold, føltes kjerneverdiene veldig fjerne. Realiteten var at vi ikke var ansatt i kraft av å ha kompetanse og initiativ, men fordi de vi var de eneste som ville, og fordi vi stort sett møtte opp når vi skulle, og utførte arbeidet. Opplæringen var marginal, initiativ ble slått ned på heller enn oppmuntret, men vi var alle ærlig om at vi helst skulle vært en annen plass.

Problemet med å pugge noe er at det fort blir løsrevne ord som ikke betyr noe. Jeg er elendig til å pugge. Etter seks uker på GK-kontoret husker jeg alle kjerneverdiene. Ikke fordi de står oppført på veggene med fargerike illustrasjoner. Ikke fordi jeg ble testet i det på jobbintervjuet. Jeg husker alle fordi de beskrev hvordan det var å jobbe i Geelmuyden.Kiese, og de beskrev alle kollegaene mine. Alle var åpne for spørsmål. Fra første dag ble jeg oppfordret til å være offensiv, og jeg ble belønnet for det. Hvis jeg ønsket meg på et prosjekt var det lurest å si i fra, heller enn å vente på å bli sett. Var jeg uenig i det som ble sagt var det rom for at jeg kunne si i mot, selv om jeg var intern, det ble forventet. I lunsjen kunne man alltid diskutere kontroversielle ting uten at det ble nevneverdig dårlig stemning. Pluss at jeg føler meg sikker på at kollegaene mine i likhet med meg setter pris på Tazte Privs parodi av John G. Bernander med kjerneverdirap. Vi har da sans for humor, og er relativt rundbøyelige.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=AcQn2AeDjvw&feature=PlayList&p=4D951C5110A18AEE&playnext=1&playnext_from=PL&index=14]

Ord: Julie Eliassen Brannfjell