Dr. Preben og Mr. Hyde
08. feb 2010 
5 Kommentarer
Preben Aavitsland lever et dobbeltliv på Twitter. På dagtid er han lege og toppbyråkrat. Om kvelden hamrer han løs på kristenfolket. Kan man skille mellom privatliv og yrkesliv på nett?
Avdelingsdirektøren i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har starten en personlig Twitter-krig mot Jesus. Nylig kalte han Jesus for stalinist. Da bikket det over for mange av hans followers. Provoserende, mener Vårt Land. En privat ytring på en privat Twitter-konto, mener Aavitsland selv.
I de tradisjonelle mediene er spillereglene mer eller mindre satt: media er et offentlig rom. Men hvor går grensen på internett?
Aavitsland har lenge operert med to Twitter-profiler. En offentlig, @Prebenspandemi, og en privat, @Prebens. Han er tydelig på å skille de to: Jobbkontoen brukes til saklig informasjon og vurderinger i kraft av hans stilling ved Folkehelseinstituttet, mens privatkontoen brukes til personlig refleksjon og meningsutveksling. Blant favorittaktivitetene privat, er harselas med religion og Operaen.
Men er Aavitslands publikum i stand til å skille mellom rollene?
Aavitsland mener Twitter er som en bardisk; uhøytidelig. Den formelle debatten finner sted i avisspaltene. Det er bom! På noen få år har internett gått fra å være et anarkistisk rom for anonym meningsbrytning, til en åpen arena for offentlig polemikk. I dag skriver de fleste av oss under fullt navn både på Twitter, Facebook og i andre sosiale nettverk. Noen av oss oppgir til og med jobbtittel. Med jobbidentiteten et tasteklikk unna den private kontoen, vil derfor Aavitsland aldri være helt privat.
Når publikum oppfatter Privat-preben og Byråkrat-preben som den samme, er konsekvensen at Aavitsland misbruker sin egen maktposisjon. Enten han vil eller ikke, kan publikum oppfatte at Aavitsland bruker yrkesstatusen til å flytte makt han ikke har krav på. Det provoserer.
Spillereglene i de sosiale mediene er i modningsfasen. Fra Aavitsland-saken kan vi trekke lærdom: Jo mer innflytelse man besitter i kraft av sitt virke, desto vanskeligere blir det å skille mellom rollene, også på nett. Og jo nærmere samtale og fagfelt kommer hverandre, desto større er sjansen for en rollesammenblanding.
Dr. Preben kan henge som Mr. Hyde ved bardisken, men ikke på Twitter – selv ikke på privaten.
Ord: Espen Skoland (saken står også på trykk i Dagbladet)
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Dette er et svært interessant felt. I forbindelse med denne saken stilte Preben Aavitsland også spørsmålet på, nettop Twitter – hvordan folk opplever at han har en jobb profi, og en privat profil.
Jeg tror det er vanskelig å gi en fasit – MEN jeg lukter litt cirkus her (og mener da ikke omtrentlig, men mer slikt cirkus med sagmugg) Dersom vi bruker Preben Aavitsland’s eget bilde, stemmer det veldig bra. Mange av oss har opplevd representanter fra næringsliv etc. i sosiale sammenhenger,(også fra GK)henge over bardisker, eller presseklubber og opptre på måter som firma/virksomhet A, eller B virkelig ikke vil være seg bekjent. At det er en innarbeidet “kodeks” om at dette går man ikke videre med e også kjent. Jeg tenker da på profilerte personer. Hva er prinsippielt forskjellen? Sosiale medier er mye mer sosiologi, enn “medie”. Twitter er ikke en avis. Vi har beveget oss inn i en rellasjonell kommunikasjonsform, hvor reglene fra tradisjonelle enveis medier ikke gjelder lengre. Derfor kan man heller ikke bedømme aktivitetene basert på tradisjonelle etablerte “best practise”. Jeg tror ikke at folk er så lite reflekterte at de ikke ser skillet mellom Preben jobb og Preben privat. Twitter er mye mer tilsvarende som når personer sier/gjør/er noe ute blant folk i Oslo, eller om de sier/gjør/er noe på eks. twitter. – Eller om det er en forskjell, må det være at det ikke bare er “andre profilerte samfunnspersoner” som overhører private meningsytinger, og i så måte er det kanskje en positiv transparens vi er vitne til. M.a.o. den sosiale “korreksen” når fortere og videre enn om den holdes i lukkede elitære rom (som eks. trendy barer på vestkanten)
Viktig å se twitter i den konteksten den har.
Twitter er ikke et enveis kommunikasjonsmiddel, men en løpende samtale som forutsetter ytringer og mot ytringer.
Det blir feil å ta ut ensidig dialogen ifra en konto, uten å samtidig referere hele dialogen med mot ytringer.
Hvordan man velger å forholde seg til dialogen må bli opp til den enkelte, men samtidig er det viktig å merke seg det en klok mann på twitter en gang sa:
Du blir det du twittrer
Dette tåler vi! Samfunnet er i radikal endring og vi er nødt til å se oss rundt i lys av samtiden, ikke fortiden. Tror ikke folk på 25 år vil skjønne problematikken en gang. Selvsagt viktig med tydelighet rundt om noe er ment ytret som offentlig tjenestemann eller privatperson. Men en slik tydelighet har heller ikke Preben Aavitsland unnlatt.
Personlig syns jeg det er ryddig av Preben å skille fhi og privatpersonen. Det at han har en posisjon i en offentlig institusjon, betyr ikke at han skal få lov til å benytte seg av sin demokratiske rett til å ytre seg i samfunnsdebatten.
Ved å å gjøre dette i privat regi, skiller han tydelig mellom sin faglige (og dermed fhi)vurdering av folkehelsespørsmål, og sin personlige tilnærming til gudstro og andre saker fhi ikke har noe mandat til å mene noe om.
At en høyt utdannet person med en sentral posisjon i helsenorge tenker, og deler disse tankene på privaten er et sunnhetstegn ved vårt samfunn i Norge. Det er ikke i alle land slik frittalenhet ønskes velkommen, jeg setter pris på at vi kan gjøre det her…