Arkiv for kategorien 'Bank og finans'

Lysaker-opprøret

Publisert desember 16, 2009 Bank og finans , Norge Legg igjen en kommentar
Tags: , , , , , ,

Torsdag 1. oktober 2009. Høstsolen lå lavt over Lysaker. Møterommet til Tandberg, Norges it-juvel, var fullsatt av hovedstadens finansjournalister. I sentrum av begivenhetene: Jan Chr. Opsahl, den visjonære og suksessrike industrimannen som egenhendig bygget Tandberg fra grunnen, Fredrik Halvorsen, næringslivs-wonderboy, og John T. Chambers, toppsjef og styreformann i Cisco.

Børsmeldingen gikk ut noen minutter tidligere: Cisco byr 153,50 kroner per Tandberg-aksje. Budet er støttet av Tandberg-styret og forutsetter 90 prosent akseptfrist. Fairness opinions fra internasjonale investeringsbanker støtter verdianslaget på 17,2 milliarder kroner. De resterende 10 prosent av aksjonærene ville så bli tvangsinnløst før Tandberg kunne fullintegreres i Cisco.

Honnørordene fyller lokalet. Det er 17. mai og 4. juli. Forhandlingene, som hadde pågått siden forsommeren, var kronet med seier. Alle var fornøyde. Opsahl hadde funnet et selskap som kunne videreutvikle Tandberg videre, Chambers hadde fått tilgang til ny og verdifull kompetanse, kundene ville få en enda sterkere leverandør og de ansatte en ny og sterk eier. Fredrik Halvorsen var også fornøyd. Den ferske blankofullmakten til å utvikle Ciscos videosatsning lå trygt i innerlommen.

Kommunikasjonsmessig var det imidlertid noe som skurret. Hvor var prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse? Hvorfor sto direktørene tett sammen og smilte som om de feiret en fusjon? Var det ikke oppkjøp som sto på børsmeldingen?

På Oslo Børs var Tandberg-aksjen opp over 10 prosent. Senere fortsatte aksjen over 153,50 kroner. Var det et opprør på gang? Var det ikke 17. mai likevel? Kunne noen være misfornøyde når de ansatte, styret og sannsynligvis kundene jublet?

- For meg personlig er det uinteressant om salgskursen er 100 eller 150 kroner, uttalte Opsahl. Aksjonærene var tydeligvis interessert i salgskursen. Interessant var også budet for Halvorsen og åtte andre Tandberg-ledere. Rundt 80 millioner kroner i vederlagt ble utløst for Tandberg-sjefen, ifølge avtaler inngått før offentliggjøring av budet. Aksjonærene raste.

Den amerikanske investorveteranen Guy Wyser-Pratte, også kalt “Rambo”, var ikke imponert. Ifølge Wyser-Pratte ivaretok ikke styret og ledelsen i Tandberg aksjonærenes interesser. Orkla, Oslo Pensjonsforsikring, Ferd Invest, Delphi Fondene og Rasmussen-familien var ikke imponert. SEB Enskilda, som organiserte Lysaker-opprører, var ikke imponert.

“Ved et oppkjøpstilbud er det jo styrets primære oppgave å ivareta samtlige aksjonærers interesser og å sikre at aksjonærene blir behandlet likt. Vi hadde forventet en vesentlig høyere budpremie ved et oppkjøpstilbud på Tandberg”, skrev Rasmussen-direktør Rune Selmar til Dagens Næringsliv.

Ciscos interessentanalyse i kommunikasjonsplanen for Tandberg hadde feilvurdert aksjonærene. Den sammensveiste Cisco-Tandberg-kommunikasjonen hadde slått feil. Cisco ville ikke nå 90 prosent akseptgrad. Den industrielle drømmen sto i fare for å bli knust.

En omfattende redningsaksjon ble iverksatt. Uker med ”tilfeldig” blogging fra ledende Cisco-ansatte, artikler med referanser til såkalte kilder nær selskapet, les kommunikasjonsrådgivere og advokater, hvor hensikten var å legge press på aksjonærene, samt omfattende rådgiveraktivitet. Det hjalp lite. Skaden var ikke til å rette opp med kommunikasjonskosmetikk og fiksfakserier. Harde kroner var den eneste løsningen.

11. november kom kapitulasjonen. Budet ble hevet til 170 kroner per aksje, tilsvarende en verdsettelse av Tandberg på 19 milliarder kroner. Fredag 4. desember var 90-prosent-grensen nådd.

Tandbergs videre suksessferd kunne starte. Tilbake sto rådgiverne. Litt klokere om hva man skulle gjøre, og ikke gjøre, ved neste oppkjøpsprosjekt. Tilbake sto Polycom. Bekymret for en enda sterkere hovedkonkurrent. Tilbake sto Lysaker-opprørerne. Speidende etter neste børsmelding.

Ord: Geir Bjørlo
Bilde: kevindooley

Rett som ørnen faller

Publisert oktober 27, 2009 Bank og finans , Norge Legg igjen en kommentar
Tags:

SAS i fall

- Norwegian er ikke en del av våre fremtidsplaner for flydrift i Norge, sa tidligere SAS-sjef Jørgen Lindegaard da Braathens avsluttet sitt samarbeid med selskapet i 2002. Han kunne ikke tatt mer feil.

Norwegian har siden den gang snudd opp ned på norsk og skandinavisk luftfart. Mange nederlagsdømte det lille, men offensive, flyselskapet som var fast bestemt på å klare det Color Air aldri klarte; å stille det statlige luftfartsmonopolet til veggs. Syv år senere har Norwegian en dominerende posisjon på norske innenriksruter, et solid fotfeste på viktige destinasjoner i Europa og 58 nye Boeing 737-800-fly til levering i perioden 2009 til 2014. – Full throttle, sier Kjos.

Det hele har vært en oppvisning i teft, disiplin og mot. Knallhardt kostnadslederskap, offensiv markedsføring, booking på nett, og ikke minst; grundig skolering av kundene. Hvem hadde for fem år siden trodd at gutteturen skulle gå til Szczecin, Vilnius eller Wroclav?

Kaffen er fordampet, innsjekkingsskrankene er revet og beinplassen er borte. Kjos lover kun én ting. Han tar deg fra A til B. Billig. Full throttle. Filosofi? En flyreise er som bensin, strøm og sorte sokker; homogene varer. Du merker ikke forskjell.

Hvordan er tilstanden hos SAS? Kaffe? Tse? Kaffe? Tse? Jada, det er fortsatt mulig å få seg en påtår. Etter å ha dratt på seg årelange kamper med fagforeningene, Europas dårligste punktlighet og eldste flyflåte har SAS ifølge seg selv funnet oppskriften: Relansering av service. Klassisk differensieringsstrategi. Det ligner desperasjon.

Norwegian lover lave priser, og måles kun på det. SAS lover kvalitet og service, og stiller seg laglig til for hogg. Ørnen vingeklippes.

Og det blir bare verre. SAS sitt tidligere flaggskip, de interkontinentale rutene, er under harde angrep. 2. oktober i år lanserer det nye norske flyselskapet Feel Air sine planer om langdistanseruter til New York og Bangkok. Det går ikke mer enn seks dager før nyheten lekkes om at Kjos planlegger det samme. – Full throttle, sier Kjos.

Mon tro hva han tenker, Mats Jansson, konsernsjef i SAS, der han sitter, kanskje i en maskin bound for Stockholm. Konkurrentene vil ta ham, de skandinaviske regjeringene vil ikke ha ham, fagforeningene kan ikke fordra ham og bankene vil ha det de ga ham. Skal han selge hele stasen? Ørnen er en truet dyreart.

Ord: Håkon Mathias Rønning
Bilde: divemasterking2000

Ponzi på norsk

Publisert mai 7, 2009 Bank og finans , Gestikulerer , Norge Legg igjen en kommentar
Tags: , , , ,

oslobors1
”Rundlurt i Ponzi-svindel” sto det i krigstyper på Finansavisens forside tirsdag 28. april. Røyken har for lengst lagt seg etter T5PC-skandalen, og vi trodde vi hadde lært. Så skjedde det altså igjen. Naive nordmenn loppet for flere hundre millioner kroner.

Lektor Per Sten Andersen og hans kone tok i 1996 initiativet til en aksjeklubb, TA-Invest, på Ski videregående skoles lærerværelse. Siden den gang har 300 medlemmer skutt inn nærmere 523 millioner kroner, i den tro at ekteparet kunne forvalte formuene bedre enn dem selv. Sannheten var en ganske annen.

De grådige initiativtakerne tappet aksjeklubben for verdier, og investerte alt i eiendom. Svært lite av den innskutte kapitalen skal ha vært investert i aksjer da Økokrim fattet mistanke, til tross for at medlemmene månedlig mottok positiv avkastningsrapport på TA-Invest sin voksende aksjeportefølje.

Svindel og ran fra private investorer er intet nytt fenomen. Finansavisen refererer i sin tittel til den italienske tjuvradden Charles Ponzi, som utvandret fra pastalandet til USA i 1903. Ponzi hadde angivelig funnet nøkkelen til rikdom gjennom å utnytte arbitrasjemuligheter relatert til forhåndsbetalt svarporto på internasjonal brevpost (i seg selv ganske finurlig).

Med denne geniale forretningsideen som utgangspunkt inviterte han Bostons befolkning til å investere i sitt selskap the Securities Exchange Company (typisk lurenavn). Han lovet investorene en dobling av investert beløp på 90 dager. Og folk bet på som abbor på en markklyse. I løpet av seks korte måneder hadde 40.000 lettlurte amerikanere investert 15 millioner 1920-dollar i Ponzis portoparodi. Det var imidlertid kun svindleren selv som ble mangemillionær.

Hvordan får de det til? Systemet er egentlig ganske enkelt. Investorene/ofrene overtales, gjennom personlige relasjoner eller regelrette vekkelsesmøter, til å investere i verdiløse aksjer. De enfoldige deltakerne i dette spillet blir således lovet jevnlige, økende, utbetalinger som en følge av at et eller annet produkt eller investering kaster av seg. Produktet eller investeringen er gjerne falsk og oppdiktet, i virkeligheten sikres utbetalingene gjennom at nye investorer kommer til. Lykken varer imidlertid ikke evig. Systemet faller sammen, og svindleren blir gjerne avslørt, av tre årsaker:

• Svindleren stikker av med pengene.
• Systemet begynner å vakle fordi strømmen av nye investorer avtar, og dermed reduserer størrelsen på utbetalingene til investorene, eventuelt faller helt bort.
• Systemet kommer i myndighetens søkelys når investorene ikke får innløst sine andeler.

Som Ponzi ble ekteparet fra Ski til slutt satt i politiets varetekt. Tilbake sitter angrende nordmenn og lurer på om de noen gang får tilbake pengene sine. Vi kan bare spørre oss, hvorfor skjer dette gang etter gang? Lærer vi aldri? Førstestatsadvokat i Økokrim, Arnt Angell, uttalte på forsiden av Dagbladet tirsdag at nordmenn er mest lettlurt i Europa. Vi lar oss til og med lure dobbelt så ofte som svensker og dansker. Er nordmenn litt enfoldige? Jeg mistenker André Bjerke for å ha tenkt spesielt på sine landsmenn da han skrev: Menneskene har nå en gang den svakhet at de bygger sine byer ved foten av vulkaner.

Ord: Håkon Mathias Rønning
Bilde: merovèe

Når notene blir lange

Publisert april 1, 2009 Bank og finans , Norge Legg igjen en kommentar
Tags: , , , , ,

Om kort tid starter arbeidet med førstekvartalsrapporteringen, og finanskrisen bringer nye utfordringer for IR-ansvarlige i børsnoterte selskap. Det legges ned betydelig ressurser i rapporteringen. Likevel opplever mange at budskapet ikke når frem.

Hvorfor er det kun de ferskeste analytikerne, som kommer rett ut fra NHH, som noterer under presentasjonen, mens resten av forsamlingen glipper med øynene? Hvorfor fungerer enkelte presentasjoner dårlig på web-cast? Hva skiller en dårlig presentasjon fra en god?

Noen av svarene får du på Hugin og Geelmuyden.Kieses frokostmøte og IR-forum i Høyres Hus i morgen, 2. april. Arrangementet er rettet mot administrerende direktører, finansdirektører, IROs, kommunikasjonssjefer og andre i IR- og kommunikasjonsavdelingene.

Det er fortsatt mulig å melde seg på ved å sende e-post til hro@geelmuyden-kiese.no

GK Forum har i anledning IR-forumet pratet med Stefan Solberg, leder for investorkontakt i Hydro, for å få innsyn i den IR-ansvarliges hverdag.

Hvordan har finanskrisen påvirket din hverdag?
Hovedsakelig på tre områder. For det første er investorene mer opptatt av å forstå makrobildet enn selskapets resultatutvikling fra kvartal til kvartal. Dette stiller store krav til oss i IR til å følge nøye med på hva som skjer i aluminiumindustrien. For det andre blir presentasjonsmateriellet vårt fort utdatert som følge av markedsutviklingen. Dette gjør det betraktelig vanskeligere for oss å stille på større investorpresentasjoner mellom kvartalsresultatene. Dels fordi presentasjonsmaterialet kan være utdatert og dels fordi vi ønsker å spare de store markedsoppdateringene til kvartalsframleggelsen. Det tredje området er økt kostnadsfokus internt, hvor vi tenker relativt nøye gjennom hver krone vi bruker.

Hvordan har investorenes spørsmål endret seg i løpet av finanskrisen?
Først og fremst har fokuset blitt mer kortsiktig. Mens vi tidligere brukte mye tid på å snakke om vekst og trekke de lange linjene for verdens aluminiumforbruk, er det nå stort sett de nærmeste 12 månedene investorene er opptatt av. I tillegg er investorene opptatt av utviklingen i framtidig kontanstrøm i form av inntjening fra drift, investeringer og betjening av gjeld og aksjonærer.

Får du som IR mange sure telefoner fra investorer som har tapt mye penger?
Det hender veldig sjelden. Siden stort sett alle selskaper på en eller annen måte er rammet av finanskrisen, tror jeg investorene ser at det er lite selskapsspesifikke begivenheter som driver kursutviklingen.

Hva blir den største utfordringen nå fremover?
For Hydros del blir det nok kommunikasjonen av noen krevende kvartalsresultater de nærmeste kvartalene. Aluminiumprisen har falt kraftig og raskt, mens kostnadene er på vei ned, men ikke med like stor fart som inntektssiden. Dette betyr at vi går inn i en periode hvor sammenfallet mellom inntektssiden og kostnadssiden vil gi svake resultater.

Tidligere var det fokus på resultatregnskapet, mens det nå er balansen som blir vektlagt. Hvordan takler dere dette?
Det viktigste er å ha et godt grunnlag i noteverket i årsrapporten og samtidig kunne navigere raskt i rapporten. Jeg opplever at gjennom IFRS er noteopplysningskravene såpass detaljerte, at de fleste svarene på spørsmålene investorene måtte ha rundt balansen finnes i notene. Hydro hadde ingen rentebærende gjeld ved utgangen av 2008, og dermed en god posisjon sammenliknet med andre selskaper. Dette har nok også bidratt til at investorene er relativt komfortable med Hydros balanse.

La parasittene dø!

Publisert februar 16, 2009 Bank og finans , Norge Legg igjen en kommentar

Kulde er et nødvendig onde på våre breddegrader. Den holder uvedkommende unna vår nordlige fauna, ved å rense opp i parasitter og annet rusk. Akkurat slik skal en god økonomisk krise også fungere. La oss håpe at myndighetene lar finanskrisen drepe alle økonomiske parasitter.

Indre-Finnmark har de seneste årene vært plaget av en bladlarve som dreper lauvskog. Store skogspartier lar nå være å bli grønne, fordi ekstremkulden som dreper larven har latt vente på seg. Larven overlever nemlig temperaturer ned til 36 minusgrader. Minus tretti gjør med andre ord ingen vinter på Finnmarksvidda.

Analogien til økonomiske kriser kan virke lettvint, darwinistisk og på ingen måte utømmende for den komplekse situasjonen vi nå står overfor. Likevel bør det være klart for alle at finanskrisen ikke bare har negative sider ved seg. Over lengre tid har ubalansene i verdensøkonomien fått bre seg, anført av USA som har latt handelsbalansen løpe løpsk, og Asia som har forsynt dem med billig kapital. Til slutt gikk man tom for gode investeringsprosjekter, og penger ble i stedet plassert i junk bonds og annet tull under dekke av å være noe annet. Over hele verden har prosjekter uten livets rett fått blomstre, ved hjelp av overoptimistisk, billig kapital. Det måtte gå galt, og nå behøver vi en god kuldeperiode for å drepe parasittene.

Hovedutfordringen verdens myndigheter står overfor, er å tilføre tilstrekkelig kapital til at gode og lønnsomme prosjekter ikke stopper opp, samtidig som ulønnsomme krumspring får lov til å gå konkurs. Man må ikke gjenta tabbene man gjorde i Japan på 80- tallet, der bankene holdt kunstig åndedrett i såkalte zombi-bedrifter. Ved å subsidiere ulønnsomme bedrifter så man til at nødvendige omstillinger ikke fikk gjenomslag. Japanerne kaller i dag 90-tallet for ”det tapte tiår”.

Myndighetene må med andre ord skape varme for at nyttige organismer overlever, men samtidig holde bladeterne ute i kulden. Ellers blir det som å pisse i buksa.

Ord: Johan Ailo Kalstad

Finanskrisens mange myter

Publisert januar 9, 2009 Bank og finans , Norge 4 Comments

Helt siden den nederlandske tulipanboblen sprakk for 372 år siden, har verden hatt flere titalls krakk og kriser. Det finnes til og med et eget NHH-kurs som tar for seg fenomenet. Likevel har finanskrisen gitt grobunn for en rekke myter som mange norske medier har brukt for å skremme leserne. Her er 5 myter om finanskrisen, som det er på tide å avlive.

Myte nr 1: Finanskrisen er en gjentagelse av Den store depresjonen
Dette har media sagt om hver eneste nedgangskonjunktur siden 1929. Faktumet er at å sammenligne finanskrisen med Den store depresjonen, blir som å sammenligne Kautokeino-opprøret med 2. verdenskrig. I 1933 var arbeidsledigheten i USA på 25 %. I dag er den under 7 %, og få tror den vil stige langt over 8 %. På 30-tallet falt BNP i USA med 40 %. I 3. kvartal 2008 falt USAs BNP med 0,5 %. På 30-tallet gikk over 10 000 amerikanske banker konkurs, mot dagens knappe 20. På 30-tallet stod folk i matkøer. I dag står de i kø for å få trygd. Før 1933 gjorde amerikanske myndigheter ingenting for å bremse krisen. I dag har de allerede brukt tusenvis av milliarder på flere krisepakker. Realiteten er at vi nå har institusjoner, sikkerhetsnett og en økonomisk politikk som gjør at det katastrofale omfanget av 29-krakket aldri kan gjenta seg.

Myte nr 2: Norge er i dag i sin verste økonomiske krise siden Den store depresjonen
Dette er på langt nær riktig. Norge er selvsagt rammet, men samtidig slipper vi trolig billigere unna enn de fleste andre land. OECD spår at Norge vil ha en økonomisk vekst til neste år på 1,3 %, til tross for at store deler av den vestlige verden vil ha negativ vekst. I dag er ledigheten i Norge på 50 000, mot nesten 200 000 på tidlig 90-tallet. NAV spår en ledighetstopp i overkant av 100 000 denne gangen. I store deler av forrige nedgangskonjunktur, 2001-03, økte både kronekurs, strømpriser og rentene, samtidig som myndighetene måtte stramme inn. Nå er utviklingen stikk motsatt, til glede både for forbrukerne og næringslivet.

Myte nr 3: Finanskrisen gjør at folk flest får det verre i 2009
Nok en feil. Selv om flere bransjer sliter, er det flere bransjer som ikke merker finanskrisen og som ennå har mangel på arbeidskraft. Med unntak av dem som mister jobben, får folk fleste det bedre i år. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge i 2009 blir i følge Norges Bank 4 %, mens inflasjonen blir ca 2,5 %. Kombinert med rentekutt, skattekutt og fallende priser vil dette gi en kombinasjon som gjør at flertallet av nordmenn får det bedre i 2009. Noe som også vil bidra til å snu nedgangen i økonomien, slik vi har sett i alle tidligere kriser.

Myte nr 4: Regjeringen tjener på finanskrisen
Historien viser at alle regjeringer tjener kortsiktig på økonomiske kriser, men taper på lang sikt. I USA har ingen regjerende partier vunnet valg i nedgangskonjunkturer siden 1. verdenskrig. Historien er lik for Norge, selv om vi kaster regjeringer i oppgangstider også.

Myte nr 5: Krisen kommer aldri til å gjenta seg
Historien viser at oppgangstider alltid blir fulgt av nedgangstider, og at verken politikerne eller næringslivet lærer av historien. Det er ikke lett å stramme inn i gode tider, og det dukker alltid opp nye bobler. Men historien viser også at kriser gir muligheter, både for innovasjon, endring, markedssuksess og ikke minst, myteknusing.

Ord: Audun Sommerli Time

Finanskrise – Ingen kommentar!

Publisert november 13, 2008 Bank og finans , Danmark Legg igjen en kommentar

Onsdag den 29. oktober påpegede fem af Danmarks mest ansete professorer inden for erhverv og ledelse i en kommentar i Børsen, at det er under kriser, at de stærkeste ledelsespræstationer kommer frem. De nævnte SAS under Jan Carlzon som eksempel. En del af forklaringen på stærke præstationer kan givetvis findes i, at de har haft mod til at åbne op for omverdenen, når instinktet bød dem at krybe i skjul.

Det er gammel visdom, at det er nøden, der lære den nøgne kvinde at spinde. Finanskrisen har afklædt mange danske virksomheder en stor del af deres varmende aktiekurser, så nu skulle man tro, at der var basis for at lære at spinde i en fart.

Når krisen kradser, er der imidlertid mange virksomheder, der reagerer stik modsat – de kryber sammen og forsøger at holde på varmen og glemmer alt om at spinde. De glemmer at gøre det, de er bedst til – at innovere og løse problemer.

Årsagen er givetvis, at mennesker og virksomheder, der kommer under pres, reagerer instinktivt. Man søger at beskytte sig selv og reagere ved at lukke sige for omverdenen. For at undgå yderligere problemer, eller snarere at skulle forholde sig til yderligere problemer, kan ellers veldrevne virksomheder pludselig forekomme opgivende eller tillukkede.

De burde naturligvis vide bedre, men reaktionen er dybt funderet. Man gemmer sig, og der bliver knappet helt til og mange virksomheder falder for fristelsen til at sige ”ingen kommentar”, når journalisten ringer og stiller spørgsmål om krisen. Det er som når strudsen stikker hovedet i jorden for at gemme sig.

Nøglen til succes er at handle stik mod den instinktive reaktion. Der skal lukkes op. Der skal handles. Brug ressourcer, der allerede findes, på en smartere måde. Lad medarbejdere udfolde ideer, udnyt teknologien bedre. Der kan hentes masser af effektiviseringer ud af kreative hjerner, effektive processer og ny teknologi.

Mange virksomheder har eksempelvis allerede investeret i ERP, CRM, CMS og alle de andre teknologier, der burde give effektiviseringer. Mange steder er effektiviseringerne bare ikke opnået, for det jo er gået godt nok. Finanskrisen gør det tydeligt, at godt nok ikke længere er godt nok. Det er lige nu, der skal fokus på faktisk at få udnyttet de fordele, der ligger gemt under virksomhedens motorhjelm.

Og tag så skridtet fuldt ud. Træk de tunge gardiner til side og beret for alverden, hvordan netop din virksomhed griber udfordringerne an. Mød kunder, partnere og medarbejdere med åben pande og fortæl hvad du gør – hvordan din virksomhed spinder. Åbenheden øger troværdigheden, og den forpligter og kan være med til at sikre, at du får succes.

Ord: Simon Krogh

Skit in, skit ut

Publisert november 12, 2008 Bank og finans , Media , Sverige Legg igjen en kommentar
Tags: , , , , ,

Om förutsättningarna är dåliga blir resultatet därefter. Visst går det att skylla ifrån sig, men när det väl kommer till kritan så är det faktiskt så. Låt mig först ge er några exempel, för att sedan lämna av med en strimma… hopp!

Från Carnegies hemsida:

A warm welcome to Carnegie. Carnegie is an independent Nordic investment bank with a strong position in securities broking, investment banking, asset management, and private banking, as well as in pension advice.

At Carnegie our firm ambition is to be a leader in the areas in which we operate. This can only be achieved by offering products and services of the highest quality. Our combination of knowledge and independence gives us the freedom to focus on the best solutions for our clients. As our client, you have a range of services from which to choose and, no matter what you choose, we promise to do our utmost to give you the best possible service. Once again, welcome to Carnegie.

Hemsidans text kommunicerar inte starkare än Dagens Nyheters artikel; Carnegie förlorar banktillstånd

Finansinspektionen (FI) drar in Carnegies tillstånd. Men för att inte kunderna ska drabbas kliver Riksgälden in som ägare. – Klockan 14.30 meddelade vi Carnegie vårt beslut och 15.02 tog Riksgälden över som ägare, berättade Erik Saers, tf generaldirektör på FI, under en presskonferens.

Erik Saers betonade att Carnegies problem har varit mycket större än vad FI först trodde.

- Banken har missköt sig allvarligt. Allvaret i problemen är betydligt större än vad visste ifjol. FI har haft en löpande dialog med Carnegie under fler månaders tid och ändå har banken inte åtgärdat de problem som FI pekat på. I synnerhet den stora risk det inneburit att man lånat en miljard till en enda kund, Mats O Sundqvist.”

Ytterligare ett exempel. Den nya skolpolitiken presenteras under jubel och leenden. Men efter sex och en halv minut kommer lögnen som gav hela världen dålig eftersmak. Och nej, det är inte Bush den här gången.

Försöken att dölja fadäsen känns lite tomma.

 

Tillbaka i Skandinavien. Utan att ha några som helst bakgrundkunskaper så undrar jag spontant om tidigare utrikesminister Jagland verkligen satt sin fot utanför Norges gränser. VG skriver…

Resan från Sveriges mest respekterade bank dolda rum via Vita Husets ovala rum till Norges offentliga rum gör att jag nästan tappar framtidstron. Vad är det för nötter som har den traditionella makten egentligen?!

För att inte tala om Berlusconi… kom igen!! Det är tur att det också finns modiga före detta fotomodeller och en nyvald förändringsvisionär. Läs hos Spiegel

Jag tror på Obama in, Obama-effekten ut…

Ord: Hillevi Thor

Arbeiderparti-koden

Publisert oktober 22, 2008 Bank og finans , Norge Legg igjen en kommentar
Tags: , , , , , ,

Arbeiderpartipolitikere, embetsverk og statsbedriftsledere har siden Kenning-tiden hevet kampfanen og partivimpelen mot Gutteklubben Grei. Overraskelsen var derfor stor da rulleteksten på ukens forviklingskomedie avslørte at Gutteklubben Grei egentlig var dem selv.

Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre, skrev George Orwell i 1945-romanen Animal Farm. Kanskje konsernsjef Rune Bjerke i DnBNOR hadde dette i tankene og på nattbordet da han innledet tidens lobbykampanje mot trosfellene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Bjørn Skogstad Aamo og Roar Flåthen.

Resultatet var en offentlig redningspakke på 350 milliarder skattebetalerkroner. Finansminister Kristin Halvorsen omtalte pakken som et ”lån av gullkortet”, mens andre navnga pakken med sitt riktige navn: DnBNOR-pakken. Til Rune – Fra Jens.

Det er mange vektige grunner for at den offentlige redningspakken måtte skreddersys for DnBNOR. Norges største forretningsbank står for nær halvparten av utlånene til privat sektor og er dermed den desidert viktigste finansinstiusjonen i kongeriket. Når likviditet for finansbransjen er det samme som blod er for mennesker, har man ikke et reelt valg. Redningsskøyten må rykke ut og redde de skipbrudne. Forviklingskomedien fikk dermed sitt plott og dramaturgi. Samfunnsstøtter som i andre situasjoner er raskt ute med fordømmende uttalelser om vennetjenester, uryddige opptredener og mangel på hemmelighold av fortrolig informasjon, møter seg selv i døren. Til og med Norges Bank og Finansdepartementet mener de ”ikke er omfattet” av innsideinformasjonsreglene, da ”listeføringsplikten gjelder formelt sett ikke for staten”.

Gutteklubben Grei har rett og slett vist omverdenen Arbeiderparti-koden: ”Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå”. Orwell-style.

Ord: Geir Bjørlo
Foto: Arbeiderpartiet

Død over hushaiene

Publisert september 18, 2008 Bank og finans , Gestikulerer , Norge Legg igjen en kommentar

Pappa er skeptisk til ideen om det frie markedet. Det har han all grunn til.

De siste ukene har jeg erfart markedssvikt på kroppen. Fenomenet heter grådighet, og er i dette tilfellet representert av samvittighetsløse hushaier. I løpet av et par varme sommeruker har jeg latt meg sjokkere over astronomiske leiepriser. Ofte for krypinn som minner mest om skrekkbildet jeg i min distriktsoppvekst hadde av storbylivet. Nemlig hospitsene fra Pelle og Proffen-bøkene.

Selv om de fleste rynker på nesen når det holdes visning i disse overprisede rønnene, og knapt kan vente med å komme seg raskt nok ut, så blir de likevel leid ut til slutt.

Det verste er at dette så og si uten unntak alltid rammer de ressurssvake i samfunnet. Stakkarene som er ute i siste liten og ikke klarer å fremvise gode referanser for de streite utleierne, og dermed tvinges over til hushaienes vold. De fanges inn i en grusom spiral. En trasig bolig som aldri gir dem hvile, samtidig som den ruinerer den fra før skrale økonomien deres. Slik blir ressurssvake enda mer ressurssvak.

I følge økonomisk teori burde det være adskillig billigere å leie en rønne, enn en anstendig bolig. Beklageligvis er dette ikke tilfelle. Hushaiene ser til at rønnene prises tilnærmet likt med kurante boliger.

Markedssvikten skyldes fenomenet imperfekt informasjon. Teorien forutsetter nemlig rasjonelle aktører som har full oversikt over alle alternativene i markedet. Et utleieforhold må imidlertid baseres på tillitt, et substitutt for perfekt informasjon. Og fordi man bare kan gå på et begrenset antall visninger, vil de utslitte og nervøse leiesøkende slå til på hushaienes grådige tilbud. Slik skapes en irrasjonell spiral, der utleiere motiveres til å ta stadig høyere leiepriser – inntil stakkarene i markedet til slutt er skviset til smertegrensen. Dermed faller leiemarkedet sammen, og med det også nødhavnen som mange boligselgende har klamret seg til det siste halvåret. Dette vil fortsette inntil boligeiere med lån opp til pipa, blir tvunget til å selge leilighetene sine til – jo nettopp – bolighaiene.

Heldigvis slapp jeg unna bolighaiene i denne omgang.. Fri meg fra de grådige.

Ord: Johan Ailo Kalstad
Foto: mkrigsman

Bookmark and Share

Hva er GK Forum

GK Forum skal være den bloggen i skandinavia hvor du kan lære mest om kommunikasjon. Den er skrevet av ansatte i Geelmuyden.Kiese, et av skandinavias ledende kommunikasjonsbyråer.

Vis kun innlegg fra

Norge
Danmark
Sverige

Arkiv

januar 2010
m t o T f l s
« des    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

RSS – Abonner på GK Forum

Abonner på GK Forum
Hva er RSS?

Besøk våre hjemmesider

Norge
Danmark
Sverige

GK Anbefaler

Stortingsvalget 2009
VG Meta
NRK Beta
techPresident
PersonalDemocracyForum
BoingBoing



Login

Følg oss på Twitter

Del på Del.icio.us