Arkiv for kategorien 'Gestikulerer'

KOMMUNIKASJON PÅ KALENDEREN I UKE 1: GODT NYTT ÅR!

Ja, det er jeg helt sikker på at det blir. Jeg skjønner ikke all bekymring og frykt som plager samfunnet vårt. Jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes i kampen mot terror, mot klimautfordringene og finanskrisen.

Vel og merke dersom vi ikke sklir inn i apati, likegyldighet og latskap. En slik utvikling er det eneste jeg frykter. Vestens posisjon er tuftet på innovasjon, engasjement og hardt arbeid. Og fortsetter vi slik så går det oss vel, og vi får leve lenge i verden.

Fred er ei det beste, men at man noe vil, sa Bjørnstjerne Bjørnson. Nettopp! Og det vi vil, får vi til! De gode gjerninger redder verden, sa han også. Godt sagt det med. Så da er det bare å sette i gang. I år er det 100 år siden Bjørnson døde, men ånden hans kan inspirere oss gjennom hele 2010. Da blir året godt.

Hold fast og hold ut!

Hans

Lese GK ukekalender  her: http://www.geelmuyden-kiese.no/ukekalender

Fra Noughties til Teens!

Vi forlater the Noughties og entrer the Teens, og får et helt nytt og blankt tiår å boltre oss på. Vi opplever det som Karl Ove Knausgårds åtteåring og håper mange gjør det samme:

– mine dager var tettpakket av mening, hvor hvert steg åpnet en mulighet, og hver mulighet fylte meg til randen, på en måte som nå egentlig er uforståelig–

Tenk på det, et helt tiår! Kommer denne uken, til en kalender nær deg. Ja, det er her allerede!

Takk for det gamle!

Ord: :Dagfinn Fjelddalen

Ukas mediefigur: Maren Haugli

Maren Haugli gjorde alt rett. Hun sa fra om uverdige forhold på jobben og ryddet opp i saken internt. Likevel er det hun som havner i monsterrollen.

Mandag fikk Peter Mueller sparken fra jobben som landslagstrener for skøytelandsalget. Grov seksuell trakkasering av en kvinnelig kollega, lød begrunnelsen.

Det naturlige offeret i historien er Maren Haugli. Likevel skjer det unaturlige. Haugli fremstilles som et påskudd for å bli kvitt Mueller, hun angripes for å bidra til å svekke Norges muligheter for å ta gull i OL, og hun hetses på det groveste på egen nettside.

Sportsanker Fin Gnatt har kanskje vanskelig for å oppfatte det selv, men selv om han anser Haugli som et offer, bidra han også til å skape en nedlatende og uverdig rolleforvirring.

Fremstillingen av Muellers opptreden som en fleip, bærer preg av en ovenifra og ned-holdning som har en tendens til å gå ut over kvinner. Det er sørgelig at Gnatt selv ikke ser dette, mener vi.

Ukas mediefigur er Maren Haugli.

Ord: Cia Dunstrøm

Ukas mediefigur: Vaksineaksjonen.no

Vaksineaksjonen hadde tilsynelatende alt: helsides annonser i riksmedia, radioreklame, Facebook-gruppe og egen nettside. I tillegg skapte de debatt. Kampanjen hadde altså alt – unntatt det som er viktigst for all kommunikasjon. Troverdighet.

Vellykket kommunikasjon måles ikke i synlighet. Kommunikasjon handler om å bli lyttet til, om å få gehør for egen historie. Da trenger du substans. Vi vet at kampanjer som formidler kunnskap, holdninger og handlingsalternativer er de som oftest lykkes. Kampanjer som spiller på frykt derimot, har liten eller ingen effekt dersom det kampanjen advarer mot ikke åpenbart er farlig. Nå har mange millioner mennesker tatt svineinfluensavaksinen. Så langt er det meldt om små og bagatellmessige bivirkninger. Ingen fra legestanden støtter kampanjen. Avsenderne har ikke selv medisinsk bakgrunn. Hvorfor skal vi tro dem?

Virkemiddelbruk og støy kan aldri glatte over nonsens. Det er åpenbart for de aller fleste at Vaksineaksjonen formidler pølsevev. Bak står et nettverk av aktører med høyst ulne motiver. Lenge ønsket de ikke oppmerksomhet rundt seg selv. Når de nå er tvunget ut i lyset blir det stadig mer kuriøst. For hva er det vi hører? Mikrochip i svineinfluensavaksinen. Vaksinen er et våpen i en verdensomspennende maktkrig. Konspirasjonsteorier hygger vi oss med. Men vi tar de sjelden på alvor. Ukas mediefigur er derfor Vaksineaksjonen.no

Ord: Christine Viland

Polyteknikk og kapselpolitikk

Hans Geelmuyden

Da blir det ro om saken, sier Trond Giske ifølge Karita Bekkemellem i dagens utgave av VG. Det er makten som snakker. I rolige tider får den nemlig operere i det skjulte.

Tirsdag inviterte Polyteknisk forening til plenumsmøte. Spørsmålet som ble stilt, var ”Hvem har i realiteten makten når viktige samfunnsspørsmål debatteres?”. Debatten omhandlet den skjulte makten. Hvor finner vi den, hvordan skjuler den seg, og hvem har den konsekvens for?

Vår egen Hans Geelmuyden pekte i hovedinnlegget på mekanismene, maktdynamikken og konsekvensene. Han påstod at han aldri hadde opplevd mer offentlig makt enn i siste 4 årsperiode, og forklarte hvordan gruppene som er inne i varmen bruker makten sin til å sikre egne interesser. Han introduserte ”Piken med svovelstikkene”; gruppen som faller utenfor, som den skjulte makten ikke slipper inn. Sprøytenarkomane, arbeidsledige, asylsøkere, eldre, fattige barn, små næringsdrivende, og alle andre som ikke har en organisert stemme i ryggen. Gruppene makten ønsker ro fra, slik at den kan fortsette å utøve makt i fred.

Frank Aarebrot viste til virkemidlene, fendrene makten gjemmer seg bak: Etatene, direktoratene, ombudsmennene og utredningene.

Guri Hjeltnes, Ingjald Ørbeck Sørheim og Elin Ørjasæter, deltok også i panelet, og var stort sett enige om at skjult makt er et demokratisk problem.

Så hvordan løser man da problemet?

Jo, med åpenhet. Har man ingen virkemidler igjen for å påvirke beslutninger, da truer man med åpenhet. Det er jo nettopp dette Giske ønsket å unngå når han diskré på bakrommet hvisker om ro.  

Hele debatten kan ses her.

Ord: Espen Skoland

Sommerfuggel i vinterland

Kunnskapsboksing - den vanligste idretten i Geelmuyden.Kiese

Kunnskapsboksing - den vanligste idretten i Geelmuyden.Kiese

Er du en ressurs? Pass opp! Enhver arbeidstaker i dette land bør bli engstelig når sjefen kaller ham en ressurs, skrev Elin Ørjasæter i en av sine glimrende kommentarer. Da er du enten overflødig, svart eller for gammel. Jeg har blitt headhuntet til å skrive en tekst om mangfold. Burde jeg være vettskremt?

Det kan selvfølgelig handle om kunnskapsmangfold. Det har jeg trua på. For det skjer ofte noe spesielt om man setter en statsviter, en sosiolog og en økonom sammen i et rom for å løse et problem. Statsviteren mener at denne ledergruppen vi skal hjelpe er en koalisjon som slår sprekker. NHHDÅTTNO finner agenter og prinsipaler både her og der og sier glem ikke aksjonærene. Aksjonærer – nå som vi hadde det så gøy.
Dette handler om noe større, sier sosiologen. Ofte er det nettopp i slike stunder at ledende senior hører et korps marsjere forbi, slår vinduet opp og fyller rommet med tysk jegermarsj og utbryter: Jeg holder meget av janitsjarmusikk. Ja, hvor var vi? Vi er rett sør for Riyadh.

Værdamen på nyhetskanalen, hun med den lille flekken på overleppa, har akkurat sagt at det blir oppholdsvær i Øst-Afrika, og tre små menn helt innerst i GKs lokaler i Lille Grensen følger svært nøye med på tv-skjermen. På monsunen og trutemunnen – hvor beveger den seg? Tre sommerfuggler i vinterland. På hver sin lille kontorstol. Fryser hun?
Tenker de kanskje når de vevre armene hennes peker mot Sibir. Vil hun bøye seg ned til Argentina i dag? Tør vi håpe på Tasmania?

For dette er også fargerikt. Ja, heteronormaliteten kan være rørende vakker, og gi sin skjerv til mangfoldet i vår lille bedrift den også. I åpenhetens navn dyrker vi annerledesheten. Noen føler seg litt bedre enn alle andre etter å ha spist en økologisk tomat. En tror at en Corvette forurenser mindre enn en Prius bare man kjører fort nok. Feminist? Javisst! En fargeklatt tror på Vålerenga. En tror på Erna. En ville gå Birken. En trodde på Mao.

Det er når folk tror, mener og tenker annerledes sammen at god kommunikasjon blir til. Deler de felles verdier kan kommunikasjon flytte makt. Like enkelt som det er vanskelig, men kanskje ikke fullt så skremmende.

Og du ga mæ et smil
Sommerfuggel i Vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du viste mæ
Å, må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i Vinterland

Ord: Bjørn Hødal

Det første møtet

Fra møterommet "Stortinget" i Lille Grensen

Fra møterommet "Stortinget" i Lille Grensen

-Velkommen til månedens kundemøte, folkens. Sistemann som smatt inn døra her er vår nye medarbeidar, Ellen. Ho er frå Stryn og snakkar nynorsk. Og det er helt topp! Møtereferatet blir dermed på nynorsk, seier Hans.

Ei dresskledd forsamling ser på meg. Smil og nikk rundt bordet. Det blinkar i mansjettknappar og brylkrem.

-Då kan alle rette merksemda mot skjermen her så kan vi begynne med å sjå på dei siste vekenes medieklipp, seier Hans.

Eg skal altså skrive møtereferat. På nynorsk. Eg som gjekk glipp av presentasjonsrunden. Korleis skal eg få skrive ned kven som seier kva? Eg får finne på namn på møtedeltakarane. Indiandarnamn. Hehe. Han lengst til venstre kallar eg ”Raude Nase”. Kollegaen blir ”Runde Mage”. Nestemann ”Fiklande Penn”. Han som sit nærast meg er ein eldre herre. Han blir ”Clinter’n”. Ei fin blanding av comboy og indianar.
Plutseleg lener Clinter’n seg mot meg og kviskrar:

-Jasså, du er frå Stryn du altså? Kjenner du Jostein Flo?
-Eh, nei, ikkje noko særleg.
-For ein mann.
-Hehe. Ja jøss.

Clinter’n er kul. Dette går bra. Kanskje eg tar ei runde rundt bordet og skjenke kaffi til alle? Ja, eg gjer det. Gud, som eg skjelve på hendene. Burde ha ete frukost i dag tidleg. Kanskje eg kan ete eit av desse smørbrøda som blir sendt rundt. Clinter’n vil tydelegvis heller prate enn å høyre på Hans. Han kviskrar vidare:

-Er det i Stryn man kan stå på ski om sommaren?
-Jaudå, fagre Stryn
-Står du på snowboard då eller?
-Ja, eg susar av garde . Står du?
-Slalåm

”Fiklande Penn” snakkar berre i forkortingar. Som eg ikkje skjønar. Men likevel rablar ned. Og simultanoversetter til nynorsk. ”Raude Nase” berre nikkar. Korleis protokollfører eg det? Plutseleg blir det siste rundstykket sendt forbi. Det er no eller aldri. No. Å nei, her er rødløk over heile fjøla. Det er ingen som ser om eg pirkar ut rødløken og gøymer den under servietten.

-Eg likar heller ikkje rødløk. Få dei ut, kviskrar Clinter’n.
-Ja, heilt pyton, kviskrar eg tilbake.

Irriterande at desse smørbrøda er så høge. Umulig å bite over. Og umulig å ikkje søle dressing overalt. Eg er nøydd å prøve. Here we go….jafs.

-Ellen, kan du ta nokre fleire utskrifter av denne rapporten, er du snill, seier Hans, plutseleg.

-Hm.Kl…a…..rt det.

Tygge tygge.

-Er stks tlbke…

Typisk. Munnen så full at eg ikkje klarer svare. Dressing og den fæle rødløken i det nynorske møtereferatet mitt. Kva var det eg skulle trykke på for å få utskrifta på langs igjen? Eg prøver denne. Oj. Opp ned. Jaja.

-Her er rapporten eg snakka om, denne kan dokke ta med heim. For anledninga opp ned. Her i Geelmuyden.Kiese oppfordrar vi våre medarbeidarar til kreativitet og dette er det ein kan kalle ei kreativ utskrift, seier Hans.

Cowboy og indianarar kneggar i skjegget. Eg rødmar litt bak det høge smørbrødet mitt.

-Ja, hehe, er alt eg greier å seie.

Møtet er slutt og papir og mapper blir pakka ned i saltaskene. Handtrykk og på gjensyn.

-Eg gler meg til å lese det nynorske møtereferatet, seier Clinter’n på veg ut.
-Takk, eg skal sørgje for at du får ein kopi utan dressing og rødløk, svarar eg.
-Hehe, det hadde eventuelt vore eit kreativt møtereferat det då?
-Jepp
-I neste månadsmøte kan du jo tipse meg om dei beste løypene i Stryn og kor eg skal gå for å få eit glimt av Jostein Flo?
-Ja, eg kan ta ei lita synfaring og ha eit løypekart klart eg
-Flott! Då snakkast vi neste gong, avsluttar Clinter’n.

Eg ryddar på plass kaffikoppar og kanner medan eg tenker at eg er glad det er over.
-Kva syns du om ditt første kundemøte, då Ellen, spør Hans.
-Det var spennande. Sånn passe fornøgd med eigen innsats.
-Eg synes det gikk kjempebra, eg! En flott debut, smiler Hans.

Ord: Ellen Bjørlo

Politik = Fiktion?

”Yes we can!” var parolen der gav USA et tiltrængt systemskifte ved sidste præsidentvalg. Amerikanerne fik deres første afroamerikanske præsident og verden fik en retoriker, der kan gøre selv den hårdeste kritiker blød i knæene.  Men Obama har ikke selv opfundet det slagkraftige og optimistiske slogan. Det er tyvstjålet fra en lille mand med en talende gravko og en gul hjelm.

Manden med den gule hjelm hedder Byggemand Bob. Han bor i Solsikkedalen og hans venner har navne som ”Winnie”, ”Smut” og ”Fugl Thomas”.  Byggemand Bob er en af verdens mest populære børne-tv figurer. I hvert afsnit genopbygger Bob alt det der er ved at forfalde og som trænger til en kærlig hånd. ”Can we fix it?” synger Byggemand Bob, og vennerne svarer ”Yes we can!”.

http://www.youtube.com/watch?v=Ooa4BKo4-p0&feature=related

Set i lyset af den økonomiske krise og det amerikanske sundhedsvæsens tilstand er det måske ikke så dumt at Obama, bevidst eller ej, har valgt et credo fra en fiktionsfigur der genopbygger og reparerer. I hvert fald er sammenligningen af politik og fiktion ikke helt ukendt. “Politics is about 97 % fiction and 3 % imagination”, udtalte det tidligere amerikanske kongresmedlem Dick Armey for nylig til tidsskriftet The Economist, og tilføjede at ”politikere er nogle pudsige folk, der ikke lader sig forstyrre af kendsgerninger”.

Naser Khader er et tegneseriehold
Men det er langt fra alle der slipper godt af sted med koblingen mellem politik og fiktion.

Ser man på Naser Khader og de konservatives seneste burka udspil er det lige før Dick Armey’s udtalelser giver lidt for god mening: Det hele ser rigtig godt ud på papiret; hele Danmarks præmie-indvandrer gør det han er bedst til og stiller sig i spidsen for nye forslag om stramninger i forhold til religiøs fanatisme. – Og han må jo nødvendigvis vide hvad han snakker om, når han selv har indvandrerbaggrund og er billedet på vellykket integration.

I et fiktions univers havde den være lige i skabet og fiktionsudgaven af Naser Khaders comeback kunne sagtens have haft en happy ending. Det ville være en smuk historie og set-up’et er castet med dramaturgisk bagtanke. Problemet er bare at kendsgerningerne og den virkelige verden er kommet i vejen. Et forbud mod burkaer er nu officielt grundlovsstridigt, opbakningen forsvinder fra alle andre end DF og det konservative bagland er splittet. Naser Khader er (igen) ved at ende som en tom kliché af en politisk karikatur. – En tegneseriefigur, der går efter de billige point og det letbenede indhold, men som glemmer kendsgerninger, tyngde og sund fornuft.

De politiske myter
Naser Khader og Obama’s mere eller mindre bevidste leg med fiktionen har paradoksalt nok modsatrettede formål; Obama slås i øjeblikket med sejlivede myter blandt befolkningen om at hans sundhedsreformer vil medføre statsbetalte aborter og såkaldte ”dødspaneler” der nægter amerikanerne adgang til behandling.

Naser Khader derimod forsøger selv at puste liv i myten om hærskarer af burkaklædte kvinder i danske gader og stræder, der oven i købet er meget farlige i trafikken!

Obama er i klemme fordi befolkningen ikke forstår hans politik. Naser er i klemme fordi han ikke forstår befolkningen. Men hvis Naser ikke passer på kan selv ikke Byggemand Bob fixe hans faldefærdige politiske brændeskur.

Ord: Ulla Ringgård Christiansen

Valgkampen 2009: Never mess with a running engine

Vincent

Veien ned E6 gjennom Sverige begynte bra, men snart bøttet regnet ned. Så begynte det å regne oppover. Huket ned bak kåpeglasset på min til da trofaste Suzuki SV650S ble det tid til å reflektere over en tilsynelatende kjedelig valgkamp.

Vi som har hatt med motorer og PC-er å gjøre har en felles erfaring: Never mess with a running engine. Har du først fått PC-en til å starte Windows, koble seg på det trådløse nettverket og skrive ut på skriveren, så ikke rydd i overflødige filer. Og har du først fått start på motorsykkelen, trenger du ikke skifte tennplugger. Det vil ikke gå bra.

Dette så jeg suverent bort fra da jeg midt i sprutregnet følte behov for å montere GPS-en for å se hvor langt jeg var forbi avkjøringen. Inne på en bensinstasjon hvor det regnet vannrett slo jeg av motoren og så umiddelbart en vannstråle sildre ned mot fremre tennplugg. Den nektet selvsagt å starte igjen på mer enn en sylinder. Med halv motoreffekt ble det en nervepirrende motorveitur tilbake til riktig avkjøring. Våt asfalt er heller ikke det beste når resten av motoren plutselig bestemmer seg for å starte igjen.

Jens Stoltenbergs tresylindrete regjeringsmotor kombinerte Arbeiderpartiets pålitelige firetakter med stort slagvolum med Senterpartiets knatrende dieseltraktor og SVs uprøvde og overspente eldrift. Etter en rykkvis og rykende start, fikk den rød-grønne regjeringen oppgradert motorstyringen til den i hvert fall gikk på tomgang og lett gasspådrag. Vi som har en del motorerfaring kaller sånt suksess.

At strategien videre blir defensiv, er selvsagt kjedelig for kommentatorer som lever av konflikt og helst vil dra gassen rett i bånn. Men for en som heller vil komme fram enn ende med en motorbrann er det nyttig: Heller konfliktsky enn røyksky.

Nå har derimot de rødgrønne fire nye år på å trimme gassresponsen. Kan vi håpe på høyere turtall framover – og kanskje en utenlandstur?

Ord og foto: Dagfinn Fjelddalen

FRA BORGERLIG STRID TIL RØDGRØNN STRID?

Jens Stoltenberg kan sende takkebrev til kranglefantene i Venstre og Frp for at han er en av få sosialdemokratiske ledere som dette året har klart å vinne et valg i Europa. Spørsmålet nå er hvor lenge den gjenvalgte rødgrønne regjeringen kan holde sammen.

For Jens Stoltenberg ble stortingsvalget i 2009 en stor personlig triumf. Sluttbudskapet ”stem på en statsminister” sendte partiet over den viktige grensen på 35 % og klarte da, godt hjulpet av valgordningens styringstillegg, å sikre fortsatt sosialistisk flertall til tross for at de borgerlige partiene til sammen fikk flere stemmer enn de rødgrønne.

På borgerlig side ble valgkampen dominert av den offentlige krangelen mellom Venstre og Frp. Opposisjonskrangling er en strategi som til og med har fått sitt eget navn: Valgnederlag. Historien har vist at en opposisjon som krangler offentlig i en valgkamp, aldri vinner et valg. De borgerlig lyktes ikke med å vise hva de skulle bruke et nytt flertall til, annet ennå fortsette kranglingen. Velgerne svarte med å sende Venstre under sperregrensen og ved å rømme Frp, som dermed gjorde et klart svakere valg en hva meningsmålingene viste ved inngangen til valgkampen. Fredsmeglerne i Høyre tok stemmer fra begge partier og fikk valgets største mandatgevinst. Høyre har dermed en unik mulighet til å ta posisjonen som landets fremste opposisjonsparti de neste 4 årene, men likevel må valget føles bittert for Erna Solberg som trolig ville blitt vår neste statsminister om flertallet, i løpet av valgnatten, hadde vippet i borgerlig favør. So close, but still so far away.

Jens Stoltenberg vil trolig benytte gjenvalget til å gjøre store omrokeringer i regjeringen, og til å fremme forslag som han ikke turde å foreslå i tiden før stortingsvalget. Selv om det er sannsynlig at flertallsregjeringen vil sitte hele 4-års perioden, kan regjeringsslitasje og vanskelige saker fort bidra til at krefter i SV vil kreve at partiet går ut av regjeringen. Samtidig er det mange i Ap som helst ville styrt alene, og valgresultatet har gjort det mindre sannsynlig at Ap nå kan akseptere og la SV vinne frem i stridssaker som oljeboring i nord. En andre periode er alltid vanskelig for en koalisjonsregjering, og det er fullt mulig at Jens Stoltenberg til slutt blir nødt å oppløse regjeringen og danne en ren Ap-regjering. Det store spørsmålet er derfor om det nå blir de rødgrønne som vil overta hovedrollen i såpeoperaen norsk politikk.

Ord: Audun Sommerli Time

Neste Side »


Hva er GK Forum

GK Forum skal være den bloggen i skandinavia hvor du kan lære mest om kommunikasjon. Den er skrevet av ansatte i Geelmuyden.Kiese, et av skandinavias ledende kommunikasjonsbyråer.

Vis kun innlegg fra

Arkiv

januar 2010
m t o T f l s
« des    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

RSS – Abonner på GK Forum

Besøk våre hjemmesider

Følg oss på Twitter

Del på Del.icio.us