GK Forum – En blogg fra Geelmuyden.Kiese

Ja, det er jeg helt sikker på at det blir. Jeg skjønner ikke all bekymring og frykt som plager samfunnet vårt. Jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes i kampen mot terror, mot klimautfordringene og finanskrisen.

Vel og merke dersom vi ikke sklir inn i apati, likegyldighet og latskap. En slik utvikling er det eneste jeg frykter. Vestens posisjon er tuftet på innovasjon, engasjement og hardt arbeid. Og fortsetter vi slik så går det oss vel, og vi får leve lenge i verden.

Fred er ei det beste, men at man noe vil, sa Bjørnstjerne Bjørnson. Nettopp! Og det vi vil, får vi til! De gode gjerninger redder verden, sa han også. Godt sagt det med. Så da er det bare å sette i gang. I år er det 100 år siden Bjørnson døde, men ånden hans kan inspirere oss gjennom hele 2010. Da blir året godt.

Hold fast og hold ut!

Hans

Lese GK ukekalender  her: http://www.geelmuyden-kiese.no/ukekalender

Vi forlater the Noughties og entrer the Teens, og får et helt nytt og blankt tiår å boltre oss på. Vi opplever det som Karl Ove Knausgårds åtteåring og håper mange gjør det samme:

– mine dager var tettpakket av mening, hvor hvert steg åpnet en mulighet, og hver mulighet fylte meg til randen, på en måte som nå egentlig er uforståelig–

Tenk på det, et helt tiår! Kommer denne uken, til en kalender nær deg. Ja, det er her allerede!

Takk for det gamle!

Ord: :Dagfinn Fjelddalen

Veien ned E6 gjennom Sverige begynte bra, men snart bøttet regnet ned. Så begynte det å regne oppover. Huket ned bak kåpeglasset på min til da trofaste Suzuki SV650S ble det tid til å reflektere over en tilsynelatende kjedelig valgkamp.

Vi som har hatt med motorer og PC-er å gjøre har en felles erfaring: Never mess with a running engine. Har du først fått PC-en til å starte Windows, koble seg på det trådløse nettverket og skrive ut på skriveren, så ikke rydd i overflødige filer. Og har du først fått start på motorsykkelen, trenger du ikke skifte tennplugger. Det vil ikke gå bra.

Dette så jeg suverent bort fra da jeg midt i sprutregnet følte behov for å montere GPS-en for å se hvor langt jeg var forbi avkjøringen. Inne på en bensinstasjon hvor det regnet vannrett slo jeg av motoren og så umiddelbart en vannstråle sildre ned mot fremre tennplugg. Den nektet selvsagt å starte igjen på mer enn en sylinder. Med halv motoreffekt ble det en nervepirrende motorveitur tilbake til riktig avkjøring. Våt asfalt er heller ikke det beste når resten av motoren plutselig bestemmer seg for å starte igjen.

Jens Stoltenbergs tresylindrete regjeringsmotor kombinerte Arbeiderpartiets pålitelige firetakter med stort slagvolum med Senterpartiets knatrende dieseltraktor og SVs uprøvde og overspente eldrift. Etter en rykkvis og rykende start, fikk den rød-grønne regjeringen oppgradert motorstyringen til den i hvert fall gikk på tomgang og lett gasspådrag. Vi som har en del motorerfaring kaller sånt suksess.

At strategien videre blir defensiv, er selvsagt kjedelig for kommentatorer som lever av konflikt og helst vil dra gassen rett i bånn. Men for en som heller vil komme fram enn ende med en motorbrann er det nyttig: Heller konfliktsky enn røyksky.

Nå har derimot de rødgrønne fire nye år på å trimme gassresponsen. Kan vi håpe på høyere turtall framover – og kanskje en utenlandstur?

Ord og foto: Dagfinn Fjelddalen

Jens Stoltenberg kan sende takkebrev til kranglefantene i Venstre og Frp for at han er en av få sosialdemokratiske ledere som dette året har klart å vinne et valg i Europa. Spørsmålet nå er hvor lenge den gjenvalgte rødgrønne regjeringen kan holde sammen.

For Jens Stoltenberg ble stortingsvalget i 2009 en stor personlig triumf. Sluttbudskapet ”stem på en statsminister” sendte partiet over den viktige grensen på 35 % og klarte da, godt hjulpet av valgordningens styringstillegg, å sikre fortsatt sosialistisk flertall til tross for at de borgerlige partiene til sammen fikk flere stemmer enn de rødgrønne.

På borgerlig side ble valgkampen dominert av den offentlige krangelen mellom Venstre og Frp. Opposisjonskrangling er en strategi som til og med har fått sitt eget navn: Valgnederlag. Historien har vist at en opposisjon som krangler offentlig i en valgkamp, aldri vinner et valg. De borgerlig lyktes ikke med å vise hva de skulle bruke et nytt flertall til, annet ennå fortsette kranglingen. Velgerne svarte med å sende Venstre under sperregrensen og ved å rømme Frp, som dermed gjorde et klart svakere valg en hva meningsmålingene viste ved inngangen til valgkampen. Fredsmeglerne i Høyre tok stemmer fra begge partier og fikk valgets største mandatgevinst. Høyre har dermed en unik mulighet til å ta posisjonen som landets fremste opposisjonsparti de neste 4 årene, men likevel må valget føles bittert for Erna Solberg som trolig ville blitt vår neste statsminister om flertallet, i løpet av valgnatten, hadde vippet i borgerlig favør. So close, but still so far away.

Jens Stoltenberg vil trolig benytte gjenvalget til å gjøre store omrokeringer i regjeringen, og til å fremme forslag som han ikke turde å foreslå i tiden før stortingsvalget. Selv om det er sannsynlig at flertallsregjeringen vil sitte hele 4-års perioden, kan regjeringsslitasje og vanskelige saker fort bidra til at krefter i SV vil kreve at partiet går ut av regjeringen. Samtidig er det mange i Ap som helst ville styrt alene, og valgresultatet har gjort det mindre sannsynlig at Ap nå kan akseptere og la SV vinne frem i stridssaker som oljeboring i nord. En andre periode er alltid vanskelig for en koalisjonsregjering, og det er fullt mulig at Jens Stoltenberg til slutt blir nødt å oppløse regjeringen og danne en ren Ap-regjering. Det store spørsmålet er derfor om det nå blir de rødgrønne som vil overta hovedrollen i såpeoperaen norsk politikk.

Ord: Audun Sommerli Time