Hva gjør andre bedrifter i sosiale medier? Dokumentet gir en oversikt over 300 caser til inspirasjon for alle som fortsatt sitter på gjerdet.
Via (Suongirs blogg)
Ord: Espen Skoland
Arkiv for kategorien 'Media'
PR og markedsføring i sosiale medier: 300 casestudier
Publisert november 26, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: PR i Sosiale medier, Sosiale Medier
Ikke helt idiot
Publisert november 18, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: Krisetrening, Medietrening
Prisen for å mestre noe, er ubehaget ved å feile. Er man ikke trygg på at det er ok å feile, så slutter man å prøve. Man er jo ikke helt idiot.
Geelmuyden.Kiese har hatt medietrening med livredde deltakere. Vi lurte på hvorfor de var så skremt. De svarte at de hadde vært på medietrening tidligere hvor treningen gikk ut på å få oppleve hvor jævlig møte med media kan være. Det hadde vært helt grusomt. Etter en sånn opplevelse fortalte deltakerne at de i hvert fall ikke tok telefonen når journalistene ringte. Ikke på flere år.
Det er en vanlig misforståelse å tro at det å være barn er noe helt annet enn det å være voksen. Men også voksne lærer mer og presterer bedre når de føler seg trygge. Tenk bare på hvor mye lettere det er å komme med ideer eller forslag i trygge omgivelser enn i et møte hvor det oppleves farlig å trå feil.
Forskjellen på utrygge barn og utrygge voksne er at de voksne er flinkere til å bortforklare det de ikke mestrer som uviktig. Journalister er idioter, synlighet er ikke viktig, det var media som overdrev og misforstod.
Medietrening hos oss handler ikke om å bryte ned, men om å bygge opp. Mestring skjer når man prøver, feiler og prøver igjen. For hver gang blir man bedre og troen på at man er i stand til å formidle budskapet vokser. Når du tror på budskapet, leverer du det med engasjement. Når du tror på din egen evne til å formidle budskapet, leverer du det med troverdighet.
Å trene på det som er vrient gir bare mening når man er trygg nok til å feile. Det er ikke for å skåne deltakere på våre medietreninger at vi ikke kaster dem rett ut i det verste tenkelige mediescenarioet, det er for å bygge våre deltakere opp slik at de er i stand til å unngå dem.
Ord: Cia Dunstrøm tilknyttet gruppen for medietrening og krisetrening i Geelmuyden.Kiese
Bilde: visual.dichotomy
Ukas mediefigur: Journalist Pål Refsdal
Publisert november 14, 2009 Media , Norge , Ukas mediefigur 3 CommentsTags: kommunikasjon, Pål Refsdal, UD
5. november ble Pål Refsdal kidnappet i Afghanistan. Nyheten ble først kjent en uke etterpå, og etter at Refsdal var sluppet fri. Mantraet fra Utenriksdepartementet (UD) og ekkoet fra redaktørene i de store riksmediene er at økt mediedekning ville ha minimert sjansene for løslatelse. Det ble innført en medie-blackout. Men ville mediene tatt det samme hensynet i alle tilfeller?
Kidnappingsofferets markedsverdi er avhengig av medieverdien. Refsdal-saken demonstrerer hvordan synlighet brukes som pressmiddel og valuta. Gisseltakere ønsket synlighet for å flytte makt i deres favør og maksimere fortjenesten. Synlighet ble valutaen i forhandlingene mellom UD og gisseltakerne. Stor mediedekning hadde ført makt vekk fra UD og over til opinionen. Opinionen kunne krevd at UD handlet. UD oppfordret derfor til taushet for å frata gisseltakerne forhandlingsmakt. På grunn av UDs appell til aktørene på mediearenaen møtte gisseltakerne en motmakt med makt til å sette synlighet som valuta ute av spill – mediene.
Skal vi tro direktør for nyhets- og programdivisjonen i NRK, Per Arne Kalbakk, hadde det vært annerledes om det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som ble kidnappet i Afghanistan. En kidnapping av Støre ville blitt ansett som et angrep på den norske stat. Den norske staten forhandler ikke i synlighetsvaluta. Politikerne har andre interesser å ivareta, på andre arenaer enn mediearenaen.
Hva så om det var jeg som ble kidnappet i Afghanistan? @trhauge spør på Twitter om saken hadde blitt håndtert på den samme måten om den kidnappede ikke hadde vært journalist. Ville media da holdt opplegget hemmelig?
Antakeligvis ikke, ifølge Marius Arnesen i NRK Beta: ” Det mest tvilsomme med konseptet blackout er selvsagt at det ikke gjelder for alle som blir kidnappet. Stort sett gjennomføres kun en Media-blackout når det er medlemmer av pressen involvert.” Medienes lover gjelder ikke for alle.
Maktbalanser opprettholdes i det skjulte. Håndteringen av Refsdal-kidnappingen er et godt eksempel på dette. Derfor mener vi at Pål Refsdal er ukas mediefigur – til tross for og på grunn av hans manglende tilstedeværelse i media. Inntil nå.
Ord: Anne Jahr
Hvordan dårlig kommunikasjon gjorde kommunen rikere
Publisert november 13, 2009 Media , Myndighet , Norge 2 CommentsTags: Bompengesystemer, Samferdselsdepartementet
Bompengesystemer er en moderne måte å finansiere veiutbygginger på. Nordiske bilister møter bommer flere ganger om dagen, uten at de reagerer noe særlig på det. Helt til en samferdsels-byråkrat får en glitrende idé høsten 2007.
Ideen heter “forhåndsfakturering”. I Oslo drar Fjellinjen inn ca 1,7 milliarder kroner i året. Tenk hvis bilistene hadde betalt dette på forhånd, istedenfor etter passering? Det hadde økt arbeidskapitalen til Fjellinjen med 142 millioner kroner og spart selskapet for ca 13 millioner kroner i årlige rentekostnader.
Genialt!
Ideen blir iverksatt allerede sommeren 2008, under dekke av den såkalte Oslo-pakke 3. For ytterligere å øke ideens inntektspotensial besluttes følgende: De som har avtale med Fjellinjen får normalt 20% rabatt på passering. Det vil si at de normalt betaler 20 kroner. De som ikke har avtale betaler 25 kroner. Nå besluttes det at alle som har avtale med Fjellinjen, men som ikke har forhåndsbetalt, det vil si at de har en positiv saldo på sin Fjellinjekonto, de må betale full pris.
Det sendes et litt kjedelig og komplisert brev til alle bilistene i Oslo om den nye ordningen. Fakturaene går i posten på sensommeren. Mange får krav om å innbetale så mye som 1.500 kroner, det vil si kanskje opp til tre måneders normal bruk. Derfor er det mange som ikke betaler fakturaen. Det står jo tross alt at man ikke må betale den, og at det kun gjelder en forhåndbetaling.
Så begynner forvirringen. Etterhvert som de gamle månedsavgiftene utløper, skal synderne som kjører igjennom bomringen uten å ha forhåndsbetalt få utstedt en faktura på full pris. For hver eneste gang de kjører igjennom. Dessuten begynner regninger fra andre bompengeselskaper, hvor Fjellinje-kundene har passert, å hagle inn. Fjellinjens fakturasystemer holder på å knekke sammen. Selv om de jobber på spreng tar det flere måneder før Oslo-bilistene begynner å få fakturaer i posten. Fakturaene som kommer våren 2009 kan vise til passeringer som skjedde lenge før jul året før. Det tilbys ingen forklaring. Fjellinjen og byråkratene i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet og i Oslos byrådsavdeling for samferdsel forventer at brukerne har tatt vare på det kjedelige og kompliserte brevet de fikk sommeren 2008.
Det eneste som er sikkert er at inntektene til Fjellinjen strømmer inn, nesten like fort som antall telefoner til kundeservice, hvor ventetiden kan være opptil en time. Kaoset øker. Ledelsen i Fjellinjen begynner å forstå at de sitter på en tidsinnstilt bombe. På et eller annet tidspunkt vil noen se sammenhengen og forstå hva som hadde skjedd. Hvis noe ikke gjøres må selskapet doble bemanningen for å ta unna kundehenvendelser og håndtere fakturamengden. Hvis bomben smeller og det samtidig kommer frem at Fjellinjen har doblet antall ansatte og tredoblet administrasjonskostnadene, så vil hodene rulle.
Sjefen i Fjellinjen kontakter Samferdselsdepartementet sommeren 2009. Byråkratene forstår etterhvert problemet. De aksepterer at systemet endres tilbake til slik det var, etter hardt press. Høsten 2009 får Fjellinje-abonnentene enda et kjedelig brev i posten. Her står det at man beklager forvirringen rundt faktureringen, og at systemet nå endres tilbake til etterskusfakturering, for å gjøre verden enklere for Fjellinjens kjære kunder.
Hvor store ekstrainntektene til Fjellinjen som følge av denne fadesen har vært, er det ingen som vil fortelle. Hvem som hadde ansvaret er det ingen som vil si. At dette er en av de verste kommunikasjonstabbene i samferdsels-Norge på mange år, er det ingen tvil om. Når en offensiv journalist begynner å grave i saken, så vil hoder rulle.
Ord: Stein Jacob Frisch
Bilde: billjacobus1
Ford tester hestekrefter i bloggsfæren
Publisert november 10, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: Fiesta Movement, Ford, PR i Sosiale medier
”Sosiale medier handler om langsiktig forpliktelse, om å endre på selve forretningsmodellen, og om daglig pleie av kunder og relasjoner ”.
Fords digitale PR-sjef, Scott Monty, har ikke tro på intensive PR-kampanjer i den nye mediesfæren. For ham handler kommunikasjon i sosiale medier om forpliktelse og om å bygge langsiktige relasjoner over tid.
Dette kan ha gitt avkastning, mener enkelte publikasjoner:
“Given Ford’s strong performance in recent months, including a $997 million third-quarter profit, several publications suggested that social media could be one of the key drivers of the company’s recent success, skriver Socialmedia.biz.”
Og selv om Monty ikke er spesielt begeistret for kampanjer, må vi likevel kunne si at Ford står for et av de mest spennende digitale PR-programmene så langt i år:
“Three weeks ago Ford won the Society for New Communications Research’s award for brand of the year for its “innovative use of social media to improve the way the company communicates with its stakeholders.” A couple of the notable social media programs Ford has launched include:”
“Fiesta Movement: Ford has given 100 “socially vibrant” people on the Web a Ford Fiesta (including Sarah Austin of @pop17) for 6 months. The Fiesta is a European car that Ford will begin producing in the U.S. in 2010. The 100 “agents” get to do whatever they want — tweet, take photos or videos, blog — and Monty’s team aggregates the conversations on Fiestamovement.com without editing it, skriver Socialmedia.biz.”
Resultatet i følge Ford: 38 prosent kjennskap til Ford Fieste i det amerikanske markedet.
Lær mer om Fords tilnærming til sosiale medier i Socialmedia.biz (via @meriksen).
Ord: Espen Skoland
Ukas mediefigur: Hans Geelmuyden
Publisert november 6, 2009 Media , Norge 1 kommentarTags: Gullkorn, Hans Geelmuyden
Vi har i dag mottatt forslag om å kåre svinet (som opphav til influensa(via @sindreholme)), Bjarte Baasland (via @Anders_WAO) og ”PR-gudfaren” som Propaganda kaller han, altså vår egen Hans Geelmuyden (via @arnte), til ukas mediefigur.
Vi takker for gode innspill og kårer i all beskjedenhet sistnevnte til ukas mediefigur. Begrunnelsen er enkel. Vi siterer årets Gullkornjury:
– Hans Geelmuyden er både en bransjens nestor – og ”enfant terrible”. Ingen tviler på hans kompetanse – og om det kniper, tar han også halve regningen …
På vegne av Hans: Takk for alle gratulasjoner, online og offline!
Ord: Espen Skoland
Fra sammenstøt til hyggetreff
Publisert november 6, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: Gullkorn, Hans Geelmuyden, PR, PR-bransjen
For en bransje som er vant til å stikke fingeren i øyet på hverandre, ble årets Gullkorn-arrangement et kjærkomment hyggetreff. Vår egen Hans Geelmuyden ble tildelt bransjens hederspris, og mottok den med dannelse og takknemlighet. Gullkorn markerte starten på en normalisering av landets PR-bransje.
Geelmuyden mottok prisen fordi han ifølge juryen er “den mest betydningsfulle enkeltpersonen for bransjen som helhet”.
Da GK-er Christopher Mortensen ankom arrangementet ble han møtt med “Øøhhh… Er dere her da?” fra en konkurrent. Da han senere på vegne av Norsk kunnskapsforlag takket for prisen for beste produktprofilering, kunne Christopher kontre: “Ja, vi er faktisk det”.
Kort tid etter at jeg selv begynte i Geelmuyden.Kiese i januar 1994, meldte vi oss ut av bransjeforeningen i protest. Det var en viktig og nødvendig handling, men det er fryktelig lenge siden.
At vi nå kan bidra til å legge ned sverdene og samarbeide om å heve bransjens anseelse i landet, er gledelig. Gårsdagens hyggelige bransjetreff viser at tiden er moden, og at det er fullt mulig å ha en god tone uten at alle nødvendigvis er medlem av den samme foreningen.
Og på vegne av Geelmuyden og oss andre; takk for alle gratulasjoner, online og offline!
Ord: Stein Jacob Frisch
Varsom?
Publisert november 5, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: Dagbladet, Twitter, Vær Varsom-plakaten
I Vær Varsom-plakatens paragraf 4.7 står det ”Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning (…)”.
I går leste jeg denne overskriften på Dagbladet.no: Kjendisrapper politianmeldt for vold.
I meldingsteksten siterer avisen et innlegg rapperen skrev på Twitter.
Fra jeg leste artikkelen, tok det meg nøyaktig et halvt minutt å kopiere inn sitatet i Twitter-søket og å identifisere rapperen.
Jeg betviler sterkt det allmenne informasjonsbehovet i saken og lurer: Bryter Dagbladet Vær Varsom-plakaten ved å indirekte identifisere rapperen?
Ord: Anne Jahr
Sosiale medietrender for 2010
Publisert november 4, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: PR i Sosiale medier, Sosiale Medier
Hva kommer til å endre seg i den sosiale mediesfæren i 2010?
Vil røykepauser bli erstattet med Twitter-pauser? Har e-posten sett sine beste dager? Og vil lister og nisjenettverk gjøre sosiale medier mindre sosiale og mer eksklusive?
David Armano spår seks nye trender for den sosiale mediesfæren på Harvard-bloggen Conversation Starter (via @tgodag).
Hva tror du kommer til å kjennetegne den sosiale mediesfæren i 2010?
Ord: Espen Skoland
Bilde: blog.northstarmanifesto.com
Oppdatert 6. november 2009
Flere henger seg på David Armanos spådommer og ser inn i den sosiale mediefremtiden. Derrick Daye og Branding Strategi Insider, spår på bloggen 9 digitale trender for 2010 (via @db).
Bloggmakt
Publisert november 3, 2009 Media , Norge Legg igjen en kommentarTags: Blogosfæren, kommunikasjon, PR i Sosiale medier
Vi tar for gitt at den fjerde statsmakt informerer offentligheten om det som er viktig. Men det er ikke alltid at kronikkredaktørens oppfatning av hva som er viktig samsvarer med allmennhetens. Kronikkredaktøren som velger og velger bort, utøver publiseringsmakt.
Kronikkredaktørene har et luksusproblem og et stort ansvar. Når man mottar hundrevis av kronikker daglig er det helt nødvendig å drive et nøye seleksjonsarbeid. Men basert på hvilke kriterier? Kronikkredaktørene velger ikke bare å trekke frem det som er kvalitet, de publiserer det de selv mener fortjener oppmerksomhet. Kanskje kan dette forklare den mytiske statusen en kronikkredaktør som Knut Olav Åmås har. Å få publisert en kronikk i Aftenposten eller Dagens Næringsliv er et kvalitetsstempel. Det er få som kommer gjennom nåløyet.
I blogosfæren har enhver makt over sin egen publisering . I innlegget ”Kvinna + blogg = Makt!” i svenske Aftonbladet skriver sju bloggere at nettopp det som skiller bloggerne fra de tradisjonelle mediene er at ”vi själva har tagit makten över publiceringen. Vi bestämmer själva vad vi vill dela med oss av och inte.”
Kronikkredaktørene er få. Bloggerne er mange. Når en bloggtekst får oppmerksomhet i blogosfæren er det fordi et større antall mennesker mener at teksten er viktig. Den makten over publiseringen som bloggerne har er muligheten til å lenke, henvise og referere. Tekster som blir lenket til ofte, får høyere rank hos Google. ”Digger” nok folk teksten din, får teksten høy rank hos Del.icio.us og Digg.no. Det generer enda mer trafikk til bloggen.
I det henseende er internettet naturlig demokratisk . Det er kun det som masse folk mener er viktig, som får oppmerksomhet. I de tradisjonelle mediene blir enkelte trukket frem av en liten mengde. I blogosfæren blir enkelte trukket frem av en stor mengde. Bloggerne representerer den demokratiske publiseringsmakten. Den åpne makten.
Det er i blogosfærens natur som miniatyrsamfunn at alle har en plass. I blogosfæren er du alltid innenfor. Selv de som sitter på fortauskanten og observerer nedenfra har makt til å ”digge”. Det blir interessant å se hvordan det demokratiske eksperimentet som er blogosfæren utvikler seg videre.
Ord: Anne Jahr
Bilde: Kris Hoet
