Partistrategene er samstemte foran valgkampen, viser Geelmuyden.Kieses intervjuserie om partienes satsing på sosiale medier. Internett har aldri vært viktigere, men dørklokken er fortsatt viktigst. Klokkeklang danker twittersang.
Det amerikanske nettvalget var et sirkus, med ublyge hoftevrikk fra ObamaGirl, livedebatter og grasrotengasjement. Etter et halvt års innkjøring ser vi også at det norske nettvalget tilspisser seg, og partistrategenes forventninger er høye, men hoftevrikking har det ikke blitt. Det viser Geelmuyden.Kieses nettrundspørring blant de største partiene.
Organisere og involvere
Enten vi spurte AP, V, Fr.P, Kr.F, H, SP eller SV, så tror samtlige at kommunikasjon på internett vil spille en rolle, og at partienes tilstedeværelse er viktig.
– I høst, men også tidligere, har vi lært at ett av nettets fremste fortrinn er egenskapen til å skape offline aktivitet gjennom online virkemidler. Nettet vil spille en viktig rolle for å organisere og involvere våre velgere, sier informasjonssjef i Arbeiderpartiet, Sindre Fossum Beyer, om partiets nettsatsing.
Beyer er en av de syv valgstrategene Geelmuyden.Kiese har snakket med for å få et bedre innblikk i partienes nettstrategi.
Arbeiderpartiet er organisasjonspartiet fremfor alle. Sånn sett er det også Arbeiderpartiet som har nettstrategien best forankret i sin forretningsfilosofi.
Norske partiers nettstrategi kan generelt deles inn i tre kategorier: Partiene som bruker nettet til å organisere og involvere, partiene som bruker nettet til å kommunisere, og partiene som bruker nettet til å informere. Ap faller innenfor den første kategorien, Venstre, KrF og delvis SV nummer to. De resterende partiene bruker nettet til å informere. Mest overraskende er det å finne Høyre i denne kategorien.
–Høyre har som mål å nå flest mulig, derfor må vi også være aktive i sosiale medier, sier strategisjef, Geir Løndal. Løndal ser på bloggere som formidlere og tolkere av nyheter og mener disse kan være viktige for å spre høyres budskap på nett.
Interaktiv lyttepost
Strategene sier også at de vil bruke mer tid på direktekontakt med aktive sympatisører, og på denne måten bygge langsiktige relasjoner. I tillegg mener flere partier at de har blitt flinkere til å lytte.
– For Venstre er sosiale medier et av hovedsatsingsområdene. Men ikke bare for å vinne velgere. For et parti som ønsker å vokse, dreier nette seg om å skape en langsiktig relasjon til velgerne, sier informasjonssjef i Venstre, Steinar Haugsvær. Haugsvær tro det ligger et stort potensial i de nye kanalene, men tror ikke sosiale medier kan erstatte politikernes møte med folk – et syn han deler med samtlige strateger Geelmuyden.Kiese har vært i kontakt med.
Viktigere og viktigere
Ikke alle er like entusiastiske. Senterpartiet har ingen sentral strategi for digital stemmesanking. Å tilby enklere sider å navigere, kan knapt kalles et tiltak. Heller ikke KrF eller FrP satser tungt på nettstrategien. Noe som i stor grad skyldes partienes målgruppe. De tar likevel nettet på alvor.
– Siden 2001 har vi merket at nettet blir viktigere og viktigere. Men fortsatt er det de tradisjonelle mediene som veier tyngst. Nettet og sosiale medier har imidlertid noen funksjoner og effekter vi ikke får med avis og radio, og er derfor viktige i en helhetlig kommunikasjonsplan, sier Geir Almåsvold Mo, generalsekretær i FrP. Mo tror det gir lite mening i å dumpe videoer på nett med mindre de er virkelig gode.
Delte meninger
Hvor stor innflytelse får bloggere og andre cyberspaceboere på valget?
Her er svarene delte. Geir Løndal fra Høyre, mener dette i stor grad vil være avhenging av om bloggene selv greier å produsere nyheter, og om stoffet de produserer blir plukket opp av tradisjonelle medier. Senterpartiets kommunikasjonssjef, Torvild Sveen, tror neppe bloggere vil velte lasset, men er enig i at nettet gir alle en reell mulighet til å påvirke.
Så kan velgerne fra cyberspace velte lasset? De har gjort det før, blant annet i blasfemisaken. Men er de freidige nok til å matche lekne politikere? Vil valgkampen frambringe en hoftevrikkende StoltenbergGirl eller struttende en JensenBoy?
Ord: Espen Skoland
Bilde: SV
I 1997 sad jeg bænket med mine klassekammerater i ”Fodbadet” på Stenhus Gymnasium i Holbæk og lyttede. Manden vi lyttede til, var på det tidspunkt vores levende bevis på, at Huntingtons civilisationsteorier fra timerne i samfundsfag var noget sludder, og at folk med forskellig religiøs og kulturel baggrund sagtens kunne leve sammen i fred og fordragelighed. I dag 12 år efter diskuterer man stadig civilisationernes sammenstød, men det eneste, manden på talerstolen har bevist siden, er, at ligegyldigt hvad han støder sammen med, så rejser han sig op igen og løber videre.
