Kjetil Alstadheim @kjetilba kommenterer 17. april på Geelmuyden.Kieses undersøkelse om norske lederes bruk av sosiale medier. I kommentaren harsellerer han med gamle Geelmuydens tvitterbruk. La det være klart. Geelmuyden er ingen storforbruker av Twitter. Men hvem sa det er Helge Lunds oppgave i Statoil å borre?

Hensikten med undersøkelsen vår var å kartlegge lederes forståelse av konseptet «social business».  Sagt på en annen måte; Forstår norske ledere hvordan virksomheten de leder kan bruke ny teknologi til å tjene penger? Forstår de at forretningsmodellene må bygges om fordi makten er flyttet fra virksomhet til kunde og marked? Forstår de hvordan ny teknologi kan hjelpe dem å bygge relasjoner mer effektivt enn før? Forstår de at «social business» ikke er et IT prosjekt, men et kulturprosjekt? Forstår de at fremtidens ledere må bli flinkere til å dele? Forstår de at det er krevende å få til, når ledere historisk er blitt belønnet for å hegne? Forstår de at denne endringen må starte i deres egen organisasjon og i deres egne hoder.

I GK erfarer vi at utfordringen er å få ledere, mellomledere og organisasjoner til å forstå at det er magisk å dele. Mange tenker at de sitter igjen med mindre hvis de deler. Men når de deler informasjon og kunnskap blir det mer av alt. Det er dette «social business» handler om. Det er derfor ledere må finne det sosiale dyret i seg.

Så kan de gjerne tvitre om erfaringen etterpå.

Jorunn Flydal og Gamle Geelmuyden, Geelmuyden.Kiese

Norske mediehus sliter. De skal opprettholde papiravissalget og vinne trafikken på nett. Mediehusledere vil kapre ungdom inn på deres digitale kanaler. Ledernes høye alder er i følge dem selv ikke et hinder for å nå ut til ungdommen. En ny undersøkelse* viser imidlertid at unge ledere er best rustet for den nye mediehverdagen. De eldste lederne (94%) ser ikke på sosialisering av kommunikasjon (sosiale medier) som noe viktig og prekært for deres virksomhet.

Unge ledere er best

Undersøkelsen som er gjennomført av YouGov på oppdrag fra Geelmuyden.Kiese blant 250 norske ledere i mars i år, viser tydelige forskjeller i hvordan unge (20-34 år) og eldre (50-64 år) ledere forholder seg til sosiale medier. De unge lederne bruker de nye mediene annerledes enn generasjonen over dem. Hovedforskjellene ligger i hvordan lederne bruker sosiale medier privat, og hvordan de benytter disse som ledelsesverktøy. Den unge hotelldirektøren Simen Vinge, innredet og formet Comfort Express hotellet i Oslo ved hjelp av innspill fra publikum i sosiale medier. Involveringen av potensielle hotellgjester skapte engasjement, høy grad av synlighet og stor pågang. Dette er et eksempel på hvordan unge ledere ser den økonomiske verdien i å utnytte premissene i sosiale medier ved å involvere kundene sine til å skape merverdi for egen business.
Det kommer tydelig frem av undersøkelsen at de unge lederne har vokst opp med «sosialisering» av innhold og forholder seg til dette som en naturlig del av hverdagen enten det er profesjonelt eller som privatperson. Når de selv kommuniserer i sosiale medier har de på seg én hatt og ikke to – rollene smelter sammen.

 
Sosiale medier er et lederansvar

Et av funnene er at de eldre lederne (84%) ikke bruker tid på sosiale medier. De sier at sosiale medier er viktig, men at det har liten betydning for utøvelsen av deres lederskap (61%). Men for å forstå hvilke utfordringer virksomhetene møter i dag gjennom sosialisering av kommunikasjon, er det viktig med egenerfaring og opplevelse av hva som foregår. Dette gir nødvendig innsikt for å kunne stå sterkere i beslutningsprosessene i en ledergruppe. Når TV2s sjefredaktør Alf Hildrum i en av Norges største aviser sier at han selv ikke engang bruker tid på internett, selv om han har en Facebook-profil, blir det vanskelig å se hvordan han skal lede TV2s satsing på digitale og sosiale kanaler. Han har ikke innsikten og vil ikke være i stand til å stille de riktige kontrollspørsmålene.
Ukebladforlagene er også et eksempel på hvordan den eldre garden stritter i mot og ikke ønsker å tilpasse forretningsmodellen etter den teknologiske utviklingen. Knut Kristian Hauger, ansvarlig redaktør i Kampanje, skriver så riktig i siste utgave av Kampanje at «utfordringene i ukepressen er ikke denne gang konjunkturelle. De er strukturelle. (…). Det er ikke annonsemarkedene som stuper, det er leserne som rømmer til nye digitale plattformer – der ukebladene er for dårlig posisjonert». Det er først når ledelsen forstår interessegruppenes adferd og kommunikasjonsvaner i de nye mediene at lederne kan begynne å tenke på hvilke muligheter det gir virksomheten internt og eksternt. Det handler om å etablere en ny forretningsmodell. En social business plan. Det er når medielederne forstår kravene og behovene fra de nye interessegruppene og klarer å tilpasse sine tilbud etter deres forventninger at de vil lykkes bedre i den nye mediehverdagen.

 
Det handler om dem

De eldre lederne i de norske medieselskapene ser på lang erfaring og et utfyllende lederteam som de viktigste grepene i møtet med den nye mediehverdagen. Denne miksen er selvsagt ingen ulempe for å sikre digital kunnskap på ledernivå. Det fokuseres imidlertid utelukkende på «oss» (lederne) og «dem» (de unge forbrukerne) når de skal lokke til seg de nye interessegruppene. Dette viser mangelfull innsikt i og liten oversikt over den nye mediehverdagen. De teknologiske forutsetningene og sosialisering av kommunikasjonen gjør at det ikke lenger handler om oss og dem. Det handler om dem.  Og mulighetene og merverdien dette kan skape for virksomhetene. DNB, med Rune Bjerke (52) i spissen, er et godt eksempel på hvordan en virksomhet viser innsikt i egne interessegrupper. DNB har skjønt at det bare er kundene som kan gi dem det beste svaret på hvordan DNB kan bli den beste banken i Norge.  Derfor har kundene aktivt blitt invitert med inn i deler av endringsprosessen gjennom deres egne digitale og sosiale kanaler. Det handler om å lytte, forstå, og ta på alvor.
Hvis Hildrum hadde viet mer tid på Internett, åpnet nettleseren sin, tastet www.google.com i url-feltet, skrevet «social business» og trykket på søk – ville han skjønt at han er på glattisen. Han har fått to nye år i TV2 og mer tid til å koble seg på folk, samhandle med dem, og oppdage at han ikke kan lokke med seg de unge – men at han selv er kapret av – de unge.

 
*Resten av undersøkelsen vil bli presentert i sin helhet på et frokostseminar tirsdag 17.4.

Hvor eksponeres velgere i dag for politisk debatt? Det er mange programmer å velge mellom: Politisk kvarter på P2, Dagsnytt 18 på P2 og NRK2, Sytten Tretti på P4 og Aktuelt på NRK 2.

Felles for dem alle er at de er for spesielt interesserte. Etter begravelsen av Tabloid og Redaksjon 1, har de nasjonale hovedkanalene ingenting, bortsett fra den ukentlige Debatten fra Litteraturhuset på NRK 1. Årsaken er selvfølgelig at lytter- og seertallene ikke er høye nok. Det er en ærlig sak. Kjedelige politikere fortjener kanskje ikke sendetiden. Men fortjener ikke velgerne bedre?

NRK begrunnet i sin tid nedleggelsen av daglige debatter på NRK 1 med at man samtidig utvidet Dagsrevyen og inkluderte en fem minutters daglig ”duell”, ofte mellom to politikere i studio. For oss som er opptatt av at velgerne skal eksponeres for politikk også mellom valg, er dette isolert sett en god ting. Dagsrevyen er tross alt landets mest sette TV-program. Spørsmålet er hvilken verdi de fem minuttene med duell faktisk har. Blir man klokere av det? Klokere på saken? Neppe. Stort sett rekker tiden bare til de forhåndsinnøvde klisjeene. Så er det klart for sportsnyhetene.

Mer debatt. Mer demokrati.

Jeg vil ha mer debatt. Jeg vil ha bedre debatt. Jeg vil ha politikere som får fullføre resonnementer om vanskelige temaer. Og som ikke slipper unna med hule formuleringer og bortforklaringer. Som tvinges til å rettferdiggjøre sine synspunkter gjennom et opplyst ordskifte. Og som får anledning til å vise hvordan de tenker, og ikke bare hva de mener.

Mange vil hevde at nyhetene er fulle av politikk hver dag. Det stemmer. Dekningen av de politiske sakene og av det politiske spillet dominerer mediebildet. Redaksjonell, kritisk dekning er selve kjernen i medienes samfunnsoppgave. Men denne dekningen er fortsatt redaksjonell. Det vil si redigert. Vinklet, klippet og spisset. Slik den skal være.

Som kanal for formidling av politisk debatt og folkeopplysning kan imidlertid ikke redaksjonell dekning stå alene. Den må
utfylles av arenaer som tillater lengre resonneenter og mer sammenheng i argumentasjonen. Og utdypes på flater der politikerne får tale direkte til velgerne. Derfor er debattspaltene så viktige. Og derfor er debattstudioet demokratiets viktigste kommunikasjonsarena. I alle fall så lenge Stortinget ikke klarer å gjøre sine debatter mer interessante.

Drakamper uten debatt

En av grunnene til den manglende debatten, er at det er opposisjonen som har mest interesse av offentlig diskusjon. Den politiske debatten i det rødgrønne Norge er redusert til en drakamp mellom organiserte interesser, departementer og regjeringspartienes politikere. Ofte i det skjulte, sjelden i studio.

Ta for eksempel klimameldingen, som nå er utsatt for fjerde gang på grunn av intern drakamp i regjeringen.  Når den først kommer til Stortinget, en gang til sommeren, er det meste avgjort. Det er nå – mens du leser dette – at beslutningene tas. Beslutninger som vil få store konsekvenser for oss alle. Og ikke minst for miljøet.

Gitt klimameldingens viktige innhold skulle man tro at det var mye mediedebatt om saken. Den gang ei. De fleste som ønsker å påvirke innholdet i meldingen vet at det stort sett er best å holde seg under radaren inntil regjeringen har konkludert. Derfor foregår det en hektisk politisk prosess for tiden. Nesten helt uten offentlighetens innsyn. Og helt uten
debatt.

Først beslutning, så debatt?

Når kampen er over og Regjeringen endelig skal presentere konklusjonen, inviteres det først til pressekonferanse. Deretter sendes saken til Stortinget. De siste årene har gitt oss flere eksempler; biodieselsaken, mastene i Hardanger og lokalsykehusene. Felles for dem alle er at debatten først kom etter at regjeringen hadde konkludert og saken var avgjort. Mer demokrati? Jens Stoltenberg virker sjelden plaget av mangel på offentlig debatt.

Den politiske debatten er flyttet ut av offentligheten og inn i Underutvalget. Hva kan vi gjøre med det? Å gjenopplive de daglige politiske debattene på nasjonal TV ville være et langt skritt i riktig retning. Å innføre åpne drøftelser i stortingskomiteene forut for viktige beslutninger i regjeringen, ville være et annet. Makten må tvinges til å ta debatten før
beslutningen. Først da får vi mer demokrati og mer åpenhet.

Tekst: Even Westerveld

Statsviter og leder for samfunnskommunikasjon i Geelmuyden.Kiese

Av Jorunn Flydal, Social Business Advisor i Geelmuyden.Kiese

Helena Makhotlova skrev i DN 14.03 at dialog og relasjonsbygging i sosiale medier er unødvendig og sløsing av markedskronene. Hun mener at virksomheter heller burde fokusere på å lage og kringkaste godt innhold som skal konsumeres av passive smugtittere, eller brukere som hun kaller oss, i sosiale medier. Jeg er uenig.

I Geelmuyden.Kiese har man alltid sett på all kommunikasjon som en måte å flytte makt på. Vi mener dialog og relasjoner aldri er et mål i seg selv. Det er virkemidler for å nå et mål, for å oppnå en endring. Vi som mennesker er ikke interessert i å legge mye energi i merkevarer eller mennesker med mindre det oppleves som nyttig og underholdende for oss.

Forskningen på Facebook-bruk av de 200 største merkevarene i verden er ikke relevant for norske bedrifters forsøk på dialog. For de fleste er det åpenbart at det ikke er viktig for Coca Cola å være i dialog med alle sine brukere over hele verden. Virkeligheten er en ganske annen for bedrifter og organisasjoner som lever av å være tett på kundene sine hver dag, skape relasjoner over tid og knytte emosjonelle bånd med alle interessegrupper internt, eksternt, lokalt, regionalt og nasjonalt.

Det er flere eksempler på at kundeservice på Facebook er effektivt og tilfredsstillende for kunder og brukere. Målet er ikke dialog, målet er lojale og fornøyde kunder. Målet er ikke å hjelpe alle, men å muliggjøre selvhjelp for de som er så oppgående at de ønsker det.
Jeg mener at Makhotlovas påstand om at selskaper som bruker dialog som ett virkemiddel for å nå egne mål sløser bort markedskronene i sosiale medier er feil. NSB, Telenor, Netcom, SAS, NAV, Lille Vinkel Sko, Sparebank 1 og andre virksomheter som i dag har over snittet mye dialog og engasjement i sosiale medier gjør alt annet enn å sløse bort penger. For denne type virksomheter ville det vært meningsløst og utelukkende basere seg på å produsere innhold for passive tilskuere. Disse selskapene utvikler seg til å bli mer åpne, inkluderende og innovative virksomheter som vil levere mer kundetilpassede produkter og tjenester på sikt.

Makhotlova påstår at det er uklokt å fokusere på produsenter og deleglade på nett, når den store majoriteten kun konsumerer innhold. Kanskje riktig for blogger og nettsider, men definitivt ikke for alle sosiale medier.

Gode, fremtidsrettede bedrifter har strategiske mål om vekst, lønnsomhet og å tiltrekke seg de beste menneskene. Noen av disse målene kan oppnås ved målrettet bruk av dialog på et spekter av arenaer. Å avfeie dialog i sosiale medier som bortkastede penger og tid, vil neppe tjene bedriftene i det lange løp.

Fire på plass, to på vei

Vi tilpasser oss markedet og skal ha på plass åtte spesialrådgivere fra ulike miljøer og bakgrunner, men alle seniorer med digitale hjerter og stor sosial mediekompetanse. De fire som er på plass er ingen hvemsomhelst i kommunikasjonsbransjen, i hvert fall ikke når vi snakker om sosiale medier og digital kompetanse. Du har sikkert hørt et foredrag av en av dem.

– GKs største investering de neste årene skal gi kundene våre tryggheten om at de får landets beste rådgivning om hvordan de kan beholde og styrke sin konkurransekraft i et fragmentert og uoversiktlig kommunikasjonslandskap, som i stadig større grad digitaliseres og sosialiseres, avslutter Wabø.

 Jorunn Flydal kommer fra Dinamo, der hun senest var ansvarlig for sosiale medier for hele kommunikasjonshuset. Hun er en av dem som har lengst erfaring med strategisk og praktisk arbeid med sosiale medier i Norge, og har spisskompetanse på PR- og markedskommunikasjon.

Med seg på laget får hun Marius Eriksen som kommer fra en ledende stilling i Isobar, og før det en av gründerne av Sermo Consulting. Sermo var et av byråene som banet vei for sosiale medier på et strategisk nivå i Norge. Strategi, analyse, kompetanseheving, merkevarebygging og krisehåndtering er nøkkelord hos Eriksen.

Kompetansen styrkes ytterligere gjennom Henriette Hedløv som tar steget over til GK fra Halogen. Hun er en av Norges mest respekterte strateger og taktikere innen kommunikasjon og merkevarebygging i digitale kanaler, og har blant annet vært innleid rådgiver for store virksomheter som Telenor, TINE, Fjordland, Coop og Hydro.

Skal du få ting gjort er Karl Philip Lund mannen. En innovatør og entreprenør av rang. Med fartstid innen nettkommunikasjon så lenge nettet har vært allment, tilfører han sårt trengt kunnskap til en hver virksomhet. Og med erfaring fra best cases som Norwegian, Hurtigruten og Enklere Liv får kundene en ekstra dimensjon. Karl Philip er tilknyttet som assosiert partner.

For mer informasjon, vennligst kontakt

Andreas Wabø, adm.dir. i Geelmuyden.Kiese Norge

Telefon: 930 99 499

[Høhø ja det engelske altså. Hvem er først i Norge?] Og etter dette øyeblikket av klikkhoring, tweet it on:

[Twitter er hard mot de harde] @opplyskontoretNorwegian støvsuger markedet for fly.
SAS svarer med å støvsuge markedet for små poser med peanøtter.

[VW, Star Wars, hunder = Maktdemonstrasjon] @therealprmomentThe Super Bowl, a German car, some dogs, Star Wars and the future of PR in our age – http://ow.ly/8G1fc

[Katastrofe unngått for GammelSaaben] @Jalopnik At
Least They Saved The Saab Museum http://jalopnik.com/5878905/

[Ti år til elbil for alvor]
(@BreakingAutos ) Study: Global auto execs don’t see electric cars making big inroads for at least a decade bit.ly/x7Iuf6 via topicfire.com/Auto

[TV-utskiftingen akselererer: hmm må kanskje ha en ny?](@Futsaeter) The incredible shrinking TV replacement cycle gigaom.com/video/tv-repla…

[Visst faen har vi innovasjon] (@espenandersen) Hadde ikke sett denne – knallbra fra Hans Henrik Ramm bit.ly/xRpqpj

[I serien Alt Tilgjengelig på Alle Plattformer:] (@digi_no) App gir gratis Windows-pc på iPad: Onlive varsler en rekke nettskytilbud på virtuelle pc-er. bit.ly/wGg7qx [Yess.]

[Som jeg skulle sagt det selv] (@herodesfalsk) Har skrevet en kronikk i dagens Aftenposten. Den er forklaring på hvorfor jeg dropper forlag på min neste roman: herodesfalsk.blogspot.com
class=MsoHyperlink>.

[William Gibson fant opp cyberspace. Ned på Kindle-appen med seg:] (@jelundberg) I just bought @GreatDismal ‘s Distrust That Particular Flavor directly from my @nookBN in SG, which I thought I’d be unable to do. Yay!

[Bare å spare.] (@Next_Gadgets) iPad 3 will reportedly have 8MP rear camera, HD Facetime: As we rapidly strategy Apple’s iPad 3 announceme…  http://bit.ly/w5QCkI

[Brettsegmentering når iPlatene finner sin iPlass] (@ Next_Gadgets) Google tablet to rival Kindle Fire instead of iPad?: Last month, Google chairman (and former CEO) Eric Sch… http://bit.ly/yxECCB

[TV-en tar fyr med disse på samme skjerm?](@wired) Woz Plus Spock?! Be still my heart. dthin.gs/AsF7iD

[StuffWeLike!](@digi_no) Hackergruppe vil tilby sensurfritt internett: Planlegger helt uavhengig nettverk av kommunikasjonssatellitter. bit.ly/rIzbin

[Flere knotter å trykke på i år!] (@espenandersen) This year’s bane on technology – increasing complexity slate.me/urg9l2 Wonder why apps and Facebook are successful? Less choises. [Det der var IKKE min engelsk det var @espenandersen sin!]

[Tankevekker om legevitenskap](@espenandersen) “The reliance on correlations has entered an age of diminishing returns.” Excellent in Wired: bit.ly/tddrtU by Jonah Lehrer

[“Spør, og I skal faa svar”] (@BI_expert) Really cool stuff here: Apple iPhone 4S Siri meets BI http://t.co/dh6tUcdC @xjhacking @Konijnenburg»

[(Fnis)] (@avfallskvarnen) In @sweden we have what is called the “kille”. The kille gets to do everything while the tjej gets to modeblogga.

[Så mye nytt så lite tid] @dagfinnf Selv strekkoden kan brukes kreativt!
http://www.stumbleupon.com/su/1NBlUI/www.fastcompany.com/blog/cliff-kuang/design-innovation/japan-even-barcodes-are-well-designed

[Hva en nasjonal bredbåndspolitikk kan føre til – me driver ikkje med slik ein IKT i Norge:](@dagens_it) Svenske nettpirater har fått godkjent egen religion: bit.ly/xnvd1k

[Vakkert og vemodig når virkelighet krysser fiksjon:] (@thomasmoen) Heath Ledger skateboarding over Christian Bale on the set of The Batman j.mp/u8QGsj

[Mere? På >@dagfinnf tar jeg imot Phorslag til Pholk å Phølge]

Foto: Greenwich Photography (CC-by-2.0)

På en café i Madrid sitter fem gode venner fra rundt om i Europa. Glass tømmes og fylles. Samtalen går fra spanske spådommer om EUs økonomi og tyske visjoner om et samlet Europa, til vidløftige debatter om etikk og de filosofiske argumentene for og imot uhjelp.

Vi dreier inn på klimaproblematikken, og jeg gjør den ubehagelige oppdagelsen at av fire av mine beste venner påstår alle unntatt én at klimaendringer er en myte. Bedre blir det ikke av at alle data og argumenter som legges frem møtes med avfeininger som “I don’t believe in the climate scientists”, “It’s all about politics” og direkte usannheter som “I’ve heard 90 % of climate scientists don’t believe it themselves”.

Jeg mister besinnelsen, forlater fornuftsargumentasjonen og appellerer til følelser: “On every question even remotely related to science, you trust my every word without question. Why don’t you believe me now, when I present you with the evidence for climate change? I don’t CARE if you don’t believe in the climate scientists – why don’t you believe in ME?!”

Høye røster demper seg. Blikk søker bord. En jurist fra Bremen bryter stillheten, uten å ta øynene vekk fra glasset med Amstel på bordet foran seg:

“Because I don’t want to change my life.”

Samtalen går raskt videre til fotball, nærmere bestemt El Clásico, der vår vertsby lider et sviende 3-1 nederlag mot erkerivalen Barcelona.

Dagens utfordring går til alle som er interessert i endringsledelse og endringskommunikasjon: Hvordan får man til en endring dersom problemet ikke er manglende oppmerksomhet på problemet eller fravær av gode visjoner om hvordan man når målet, men en grunnleggende motstand mot endring i seg selv?

Se filmen “Public e-Procurement is spreading!” her: GK står for konsept og manus, takk til våre nye venner Babusjka for sabla bra produksjon og til Difi for offensivitet og sans for humor!

Siri er ikke alene. Fundamentet for Mac-en, programmeringsspråket Simula, kommer fra Bergen hvor salig Kristen Nygaard, professor og Nei til EU-leder (tenk på ham når du teller oljemilliardene vi ikke sender til Hellas nå) var en  av opphavsmennene. Mens vi er i Bergen og tenker på Siri nevner vi Siri Kalvig, en innovatør på IT-systemer for værpresentasjon på TV og med namecheck av Siri-utvikleren Dag Kittlaus. Fra Bergen stammer også Bipper – gründer Silje  Vallestads løsning for barns mobiltelefoner, nå er på vei ut på verdensmarkedet.

Nettleseren Opera er fortsatt én av de omkring fire nettleserne som kan utfordre Internet Explorer og dominerer på mobiltelefonplattform. At Mamut drev med cloud computing lenge før Skyen var så mye som en dott i motlys har viheller ikke glemt, ei heller Fast som ble en del av Microsoft.

I California løser DVD-Jon Lech Johansen og hans selskap Doubletwist flokene for oss som vil ha musikken med oss fra iPhone til Android-brett og tilbake. Unggutten som skremte amerikansk filmbransje fra sans og samling med sin
DVD-dekoder, kommer fra Vestfold.

Og i Enebakkveien i Oslo sitter en liten startup ved navn Numascale og utvikler et nytt superdatamaskinprodukt som kan senke prisen på supercomputing dramatisk, nyttig for eksempel i oljeleting
(der vi får Olje), meteorologi (der vi får Klima ), og der det eller skal tygges enorme datamengder på kort tid (snart overalt) – temmelig nyttig teknologi, med  andre ord. Numascale er en knoppskyting av Dolphin, som knoppskjøt seg fra Norsk
Data, som lagde noen av verdens raskeste datamaskiner i sin tid.

Som ansvarlig for teknologi-PR i Geelmuyden.Kiese har jeg hatt glede og inspirasjon i mange år av å følge en bransje i medvind og motvind. For tiden synes vinden heller flau for norsk innovasjon, og blåser heller ut av landet sammen med
solcellefabrikkene, men at det spirer i krokene kan vi være sikre på. Innovasjon er den beste inspirasjon – hva er vel oljesand mot silicon?

Er det norsk IT-innovasjon du mener fortjener å bli mer synlig? Del gjerne dine favoritt-IT startups med oss og tvitre oss URL-en her Ha en innovativ uke!

Dagfinn Fjelddalen
Spesialrådgiver, teknologi-PR
Geelmuyden.Kiese AS

Q: Hvilke stillinger søker dere folk til?
A: Når vi besøker læresteder rundt om i landet snakker vi mest om juniorkonsulentstillinger og internships, da det er disse stillingene søknadsfristene først og fremst er beregnet på og det er fra høyskoler og universiteter vi henter flest til disse stillingene. Imidlertid søker vi også rådgivere og prosjektkoordinatorer. Les mer om de forskjellige stillingene på: http://www.gkfolk.no/selskapet/laeringsveien/

Q: Hvilken fagbakgrunn er mest interessant for Geelmuyden.Kiese?
A: Alle. Vi er helt avhengige av å ha så forskjellige perspektiver som mulig for å kunne løse de aller mest utfordrende kommunikasjonsoppdragene. Vi har alt fra nanoteknologer til samfunnsvitere, siviløkonomer til journalister og psykologer til merkevarespesialister. Det viktigste er at man er engasjert og brenner for kommunikasjon som virkemiddel til å skape endring.

Q: Når er intervjuprosessen ferdig?
A: Etter søknadsfristen 18. oktober gås søknadene gjennom før man kalles inn til intervjurunde. Vi har flere intervjurunder og prosessen avsluttes som regel i november. Les mer på: http://www.gkfolk.no/intervjuene/

Q: Når begynner jeg hvis jeg får jobb?
A: Nyansatte juniorkonsulenter begynner typisk i januar eller september. Da har vi introkurs for alle nye fra Oslo, Stockholm og København. Interns kan ha internperiode når som helst på året, og når dette passer best avklares i intervjuprosessen.