Arkiv for kategorien "Faste spalter"

Har du det i deg?

Foto: James Sarmiento (CC-by-2.0)

Foto: James Sarmiento (CC-by-2.0)

Andre akt av lærerkampanjen lanseres tirsdag 9. mars. Da slippes katten ut av sekken på Katta. Første akt av kampanjen gikk i 2009, og ga 35 % vekst i antall søkere til lærerutdanningen. Kampanjemålet i treårsperioden er 50 %. Geelmuyden.Kiese, Try Reklamebyrå og Apt fikk nylig Stella prisen for 1. akt.

Slike resultater kommer ikke av seg selv. De kommer gjennom godt samarbeid; Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver. Utdanningsdirektoratet og GNIST partnerskapet med blant annet Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO og Pedagogikkstudentene er andre viktige samarbeidspartnere. Kampanjen er en hyllest til læreren. Til høsten inviteres studentene til opptak på en helt ny lærerutdanning. En god skole skal bli enda bedre.

Kanskje læreryrket kunne være noe for deg? Kanskje du har det i deg? Tirsdag kan du være den første til å ta lærertesten på hardudetideg.no.

Hold fast og hold ut!

Ord: Hans Geelmuyden.

Never walk alone!

I Skandinavia finnes det 556 kommunikasjonsfolk som har jobbet i Geelmuyden.Kiese de 21 årene selskapet har eksistert. Om lag 400 av dem befinner seg i Norge, mer enn 150 i Sverige og Danmark. Onsdag 3.mars samles vi for å gestikulere, debattere og kåre ”Årets Eksil GK’er”.

Som dere sikkert forstår henger prisen meget høyt. De fem nominerte i 2009 var;

Julie Brodtkorb Voldberg, stabssjef for Erna Solberg og kommunikasjonssjef i Høyre. Meritt: Kjørte et two women show med Erna i stortingsvalgkampen 2009, og ble en av vinnerne.

Beate Barth-Nossum, valgkamprådgiver for SV-leder Kristin Halvorsen. Nå strategirådgiver i Bellona. Meritt: Meget aktiv under klimatoppmøtet i København før jul, og fast spaltist i VG i 2010.

Matz Sandman, tidl. Barneminister for Arbeiderpartiet, avtroppende fylkesrådmann i Buskerud. Meritt: Stadig aktuell i kampen mot sykefraværet.

Christina Rolfheim Bye, kommunikasjonsdirektør ved Oslo universitetssykehus. Meritt; Sentral rolle i en av helse-Norges største omstillingsprosesser

Jon Reidar Øyan
, Tidl. Leder av Landsforeningen for Lesbiske og Homofile (LLH), nå personlig rådgiver for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Meritt: Som permittert GK’er og valgkamparbeider for Arbeiderpartiet var han med å sikre 4 nye år for regjeringen Stoltenberg.

I Geelmuyden.Kiese heier vi på våre eksilkolleger hver eneste dag. Deres suksess er vår suksess. Onsdag klokken 18 offentliggjør vi navnet på den vi var aller mest stolt av i året som gikk. Alle de som ikke vant sender vi varme tanker hver eneste dag.

Hold fast og hold ut!

Hans

Ukekalenderen finner du her.

Kalender uke 7: Hjertebank

Foto: Gabriela Camerotti Lisens: CC-by-nc-2.0

Foto: Gabriela Camerotti Lisens: CC-by-nc-2.0

Jeg har lovet dere at ukebrevet vårt skal være Vancouver-fri sone. 500 timer med olympiske leker på statskanalen får være nok. Kommende uke vil jeg heller anbefale en time med Rahaf Harfoush som var Obamas rådgiver på sosiale medier under presidentkampanjen. Tirsdag kommer hun til Oslo for å dele kunnskap.

Mange spør hvorledes sosiale medier passer inn i organisasjonens kommunikasjonsstrategi. Spørsmålet er feil stilt. De sosiale mediene passer ikke inn. De endrer forutsetningene. Kunder gjør ikke lenger innkjøp. De bygger relasjoner. Informasjonsteknologi og nye medier setter virksomheter i stand til å bygge relasjoner med kunder langt mer effektivt enn tidligere. Det er det nye. Eller som Harfoush selv sier; Sosiale medier er instrumenter for å nå mål – et verktøy for å realisere en strategi.

Medierevolusjonen er en PR-manns drøm. Fra å ha vært halen på kommunikasjonshunden, gjør medieendringene at PR-bransjen blir hundens hode. I kriseåret 2009 vokste PR-bransjen i USA med 3 % mens reklamebyråenes omsetning falt med 8 %. Grunnen er at PR-byråene utvikler kundestrategier som bygger relasjoner effektivt og kommunikasjons-strategier som gir høyere avkastning pr investert kommunikasjonskrone enn tradisjonell massekommunikasjon.

Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter. Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Organisasjoner som ikke har noe å si og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. For mye er konstant, og det som ikke kommer fra hjertet når aldri frem til hjertet.

Hold fast og hold ut!
Hans

Kalenderen vår for uke 7 finner du her.

NA(I)V-sjef med humor

Foto: mohammadali Lisens: CC-by-nc-sa-2.0

UKAS MEDIEFIGUR:

Det er ingen stor sak. Det burde faktisk ikke vært noe sak i det hele tatt. Men når en NAV-sjef vitser om uføretrygdede, de han er satt til å hjelpe, bli det en sak i det øyeblikket vitsen lekker fra kantina og ut i det offentlige rom.

Det er pussig at NAV-sjefen ikke skjønner det selv. Han kan selvfølgelig komme unna med både vitsing, hets og andre sterke meninger om arbeidsløse og uføretrygdede i liflig prat med kolleger. Alle arbeidsplasser har en sjargong, en uformell og til tider galgenhumoristisk kommunikasjon og omgangstone som kan være vanskelig å forstå for utenforstående.

Derfor sier ikke radiojournalsiter det samme på lufta som de sier mens sangene spilles. Derfor spøker ikke KRIPOS-etterforskere med alvorlige kriminalsaker når journalister hører på, og derfor høres vi sjelden de grove vitsene selv enkelte prester humrer av i sakristiet. Noe er ment for lunsjen, andre ting for det allmenne øret.

Og det er her NAV-naiviteten viser seg. Du kan ikke sende ut mail til ansatte uten å ta høyde for at den videresendes til venner og kjente av de samme ansatte. En elektronisk vits blir allemannseie i løpet av sekunder. Du slipper kontrollen i det du trykker send. Et kvartér etter har journalister fått den. En halvtime seinere har Stiftelsen Rettferd for Tapere kommentert saken som om NAV-sjefen personlig hadde hetset uføretrygdede direkte på Dagsrevyen. Selv om det ikke var ment for offentligheten, er NAV-sjefen like fordømt avsenderen av det de fleste bare ser på som en god vits, men som noen ser på som sjikane.

Det er ikke første gangen dette skjer. ”Dette var ikke ment for offentligheten” har vi hørt før. Men ikke send det ut som om det var en pressemelding da! Alle bør nå ha skjønt at fellesmail på jobben ikke bare refereres ved middagsbordet. Den postes på Faceook, Twitter og blogger.

Den digitale utviklingen generelt og sosiale medier spesielt har visket ut grensene mellom det private og det offentlige. Mellom arbeid og fritid. Det gjelder ikke bare arbeidstiden, men også kommunikasjonen.
Derfor blir en ufarlig vits i et godt arbeidsmiljø – til hets i en kritisk offentlighet.

Ord: Svein Tore Bergestuen

Mat, mat, mat

Foto: thejerk Lisens: CC-by-nc-nd-2.0

I Sydkorea följs varje ny skål med mat som sätts fram på bordet av en förklaring för den okunniga långnäsan vad den nya rätten är bra för: ”Det här är bra för gallan”, ”Det här hjälper dig att smälta maten”, ”Det här får din hy att skimra”. Smakar maten dessutom bra, är det en bonus. Detta är en syn på mat som sträcker sig hundratals år tillbaka i tiden.

I vår del av världen, för några hundratals år sedan, handlade mat för det stora flertalet om att få bränsle för att kunna arbeta och för de ytterst få med de ekonomiska möjligheterna som en sann njutning där man åt tills man kräktes och därefter började om igen.

När så alla fick möjlighet att äta sig mätta och efter att den industriproducerade maten kom in i våra liv har mat mest handlat om snabbhet och mängd. Snabbt ska det gå – att laga och äta och mycket ska det vara! Antagligen är bägge dessa värderingar en rest från den tid då det tog lång tid att både tjäna ihop födan och tillreda den – för att sedan i alla fall inte vara tillräcklig för att mätta hungrande magar.

Våra mor- och farföräldrar bär med sig erfarenheter av hunger, det är förståeligt att när de fick möjligheten så åt de som hundvalpar, det vill säga så mycket det gick. Jag kommer ihåg hur min skrangliga, lilla mormor med lysten blick greppade slickepotten och gjorde rent den kallnade stekpannan från stekflottet – bättre än en delikatessbit tryffel för en kvinna som växte upp på landet i början av förra seklet.

Men, hur kommer det sig att vi fortfarande inte har kommit längre i utvecklingen? Det börjar nu bli ett par generationer sedan det fanns egentlig svält i Norden. På dessa två generationer har kvinnorna börjat förvärvsarbeta, männen har börjat vara hemma med barn och vi har totalt ändrat vårt sätt att arbeta. Min mormor skulle inte förstå vad någon av mina närmaste vänner gör på jobbet; IT-konsulter, informatörer, copywriters, consumer marketing managers…

Så varför är det så svårt att få till stånd en ändrad inställning till mat? Varför inte äta det kroppen behöver när man är hungrig? Komplettera med vad som är gott och njuta i lagom mängd?

Vi har ju onekligen börjat intressera oss för vad vi stoppar i oss och det är kanske ett första steg, även om det tycks vara långt mellan ord och handling. Matdebatten är global och många nya rön kommer från landet i väster. I USA är Michelle Obama den viktigaste opinionsbildaren i fetmadebatten och det är hennes utspel såväl PR-konsulter som matindustri bör hålla ögonen på.

Andra viktiga frågor under 2010 kommer sannolikt att bli:

  • Salt i maten. En debatt som tagit fart i USA, men inte nått Norden än.
  • Matens miljö- och klimatpåverkan. Trots att vi vet att det bästa vi kan göra ur klimatsynpunkt är att välja bort kött och äta mer grönsaker så ökar köttkonsumtionen i Sverige.
  • Matproduktion och socialt ansvar. Hur ser det ut på kaffe-, banan- och kakaoplantagen?
  • Säker mat. Kan vi lita på producenterna och deras märkning?
  • Förpackningar. Hur vi kan göra skyddande förpackningar som är miljömässigt försvarbara och där inte förpackningen bidrar till att vi kastar onödigt mycket av innehållet.
  • Vem ska laga maten? Du själv eller fabriken?

Ord: Åsa Elm

Kommunikasjon på kalenderen i uke 2: 11. til 17.januar: Sykt!

– Ingen skal ha dårlig samvittighet for å være hjemme når de er syke, sa statsminister Jens Stoltenberg i uken som gikk. Utsagnet er banalt. Det er jo ingen som snakker om å avskaffe sykelønnsordningen. Selvsagt skal syke være hjemme med god samvittighet. Men gjelder det motsatte? Skal folk ha dårlig samvittighet for å være hjemme når de ikke er syke. Og skal samfunnet under en hver omstendighet betale fra første dag?

En politisk debatt er alltid moralsk, men skal debatten bringe oss videre, må den være basert på fakta, og være prinsipiell. Vi vet nå at vi har en yrkesdeltakelse på nesten 80, ca 7,5 % av landets arbeidstakere er syke hver dag, vi vet at korttidsfraværet utgjør i overkant av 20 % av totalfraværet, vi vet at 5% av de syke står for 80% av fraværet og at 80 – 90% av de 120 000 som har vært gjennom 12 måneders sykefravær aldri kommer tilbake i arbeid, og at uføretrygd er 80% av inntekten mens sykdom kompenseres 100%. For egen del vet jeg også at nordmenn er hardtarbeidende. Problemet er bare at vi ikke har råd til å fortsette som nå.

På denne bakgrunn kan det være interessant å prøve seg med noen prinsipielle betraktninger. Man kan for eksempel spørre seg om helse er et statlig eller et individuelt ansvar. Slik jeg ser det har alle et ansvar for egen helse. Alle kan rammes tilfeldig av sykdom, men nesten alle kan påvirke egen helse ved valg av livsstil. Derfor er det ikke urimelig om hver enkelt var med på å bære kostnaden ved sykdom sammen med samfunn og arbeidsgiver som også har et ansvar. Videre mener jeg det bør lønne seg å arbeide og holde seg frisk. Hadde det ikke lønnet seg å arbeide vet jeg med meg selv at jeg gjerne hadde brukt tiden min annerledes selv om jeg elsker faget mitt. Deler man denne prinsipielle innfallsvinkelen, burde det være ganske enkelt å stanse veksten i sykelønnskostnadene. Når IA-avtalen snart skal reforhandles, må dagens ordning strammes inn; Legene fungerer ikke som dørvoktere for sykelønn, arbeidstagere som meg selv må betale en større del av kalaset, og de som blir syke må følges opp raskere slik at de på nytt kan bidra til, ikke belaste fellesskapet. Dagens sykelønnsordning er ikke noe spleiselag. Dagens sykelønnsordning gjør opp regning uten vert.

Hvis temaet interesserer kan jeg anbefale å lytte til Gerd Liv Valla på rehabiliteringsseminaret på Lillehammer 12. – 13. januar, eller gå på Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær tirsdag 12. januar.

Hold fast og hold ut!

Ord: Hans Geelmuyden

Hele kalenderen finner du her: Ukekalender 11. til 17. januar

Kommunikasjon på kalenderen i uke 1: Godt nytt år!

Ja, det er jeg helt sikker på at det blir. Jeg skjønner ikke all bekymring og frykt som plager samfunnet vårt. Jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes i kampen mot terror, mot klimautfordringene og finanskrisen.

Vel og merke dersom vi ikke sklir inn i apati, likegyldighet og latskap. En slik utvikling er det eneste jeg frykter. Vestens posisjon er tuftet på innovasjon, engasjement og hardt arbeid. Og fortsetter vi slik så går det oss vel, og vi får leve lenge i verden.

Fred er ei det beste, men at man noe vil, sa Bjørnstjerne Bjørnson. Nettopp! Og det vi vil, får vi til! De gode gjerninger redder verden, sa han også. Godt sagt det med. Så da er det bare å sette i gang. I år er det 100 år siden Bjørnson døde, men ånden hans kan inspirere oss gjennom hele 2010. Da blir året godt.

Hold fast og hold ut!

Hans

Lese GK ukekalender  her: http://www.geelmuyden-kiese.no/ukekalender

Fra Noughties til Teens!

Vi forlater the Noughties og entrer the Teens, og får et helt nytt og blankt tiår å boltre oss på. Vi opplever det som Karl Ove Knausgårds åtteåring og håper mange gjør det samme:

– mine dager var tettpakket av mening, hvor hvert steg åpnet en mulighet, og hver mulighet fylte meg til randen, på en måte som nå egentlig er uforståelig–

Tenk på det, et helt tiår! Kommer denne uken, til en kalender nær deg. Ja, det er her allerede!

Takk for det gamle!

Ord: :D agfinn Fjelddalen

Kommunikasjon på kalenderen i uke 51

The nobel speach prize.

Ja, slik karikerte Financial Times sist lørdag fredsprisutdelingen i Oslo. Bare 25 % av det amerikanske folk mener presidenten deres fortjener prisen, et syn de deler med Obama selv. Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten skriver dagen derpå ”at det spørs hvor mye liv det er igjen i kritikken etter gårsdagens politiske forestilling”.

La det være klart, Harald Stanghelle. Tildelingen av Nobels Fredspris 2009 til Barack Obama blir ikke mindre gal av en god tale og en fantastisk forestilling. La det være like klart at Alfred Nobels testament ikke lenger er normgivende for kåringen av en vinner. Nå er det Geir Lundestads testament som gjelder.

I 1990, samme år som Lundestad ble leder for Nobelinstituttet, fikk Geelmuyden.Kiese i oppdrag av Tove Heggen Larsen og Oslo Promotion å utvikle en profil for hovedstaden. Det var en omfattende jobb. Rådet vi ga var å markedsføre Oslo som ”the capital of peace”. Grunnen var at den eneste gangen denne landsbyen er garantert oppmerksomhet er 10. desember hvert år under utdelingen av Nobels fredspris. Forslaget vårt møtte mye motstand innledningsvis. Etter hvert vant tenkningen frem, og vi fikk Nobelsenteret. Så fikk vi ”Oslo-prosessen”, Nobelkonserten og stadig mer spektakulære og overraskende fredspristildelinger. Geir Lundestad har på en utmerket måte iverksatt PR-planen fra 1990.

Hele kommende uke kan du se utstillingen ”Obama – A Call to Action” i Nobelsenteret. Litt lenger opp i byen, i Nobelinstituttet, kan du se en av landets dyktigste PR-folk.

Hold fast og hold ut, Lundestad!

Hele kalenderen finner du her: Ukekalender 14. til 20. desember

Ord: Hans Geelmuyden
Bilde: art_es_anna

Kommunikasjon på kalenderen i uke 50: ISTID 4


Klimaet forandrer seg. Det er helt sikkert. Om endringen er menneskeskapt er ikke like sikkert. Klimaet har forandret seg til alle tider. Jordens avstand til solen, endringer av havstrømmer og havets evne til CO2 opptak påvirker klimaet langt mer enn menneskeskapte CO2 utslipp. Så mye er klart. Men det betyr ikke at det er fritt frem for mennesker å fortsette å pumpe CO2 i stadig økende tempo ut i atmosfæren. Det betyr bare at flere kroner må brukes på tiltak for å hjelpe dem som rammes av klimaendringene.

Det er for tiden hva jeg vet.
Om jord og om sårbarhet.

Oppvarmingen til klimatoppmøtet i København har vært lang. GK og Ketchum-nettverket vi er en del av, har bistått FNs klimapanel med utviklingen av Hopenhagen kampanjen. Hvis du vil signere forslaget fra klimapanelet, kan du gå inn på http://www.hopenhagen.org/home/map.

Hvis du derimot er mettet på CO2, anbefaler jeg deg å søke dekning i 14 dager. For nå begynner det!

Hold fast og hold ut!

Ord: Hans Geelmuyden
Bilde: Insight Photography

Hele kalenderen finner du her.