Arkiv for kategorien "Sosiale Medier"

Jungeltelegrafen

Foto: Kris Hoet (CC-by-2.0)

Hva er “word of mouth marketing” på norsk? Jeg er ikke særlig glad i å blande alt for mye engelske ord inn i språket, og tok derfor denne diskusjonen med to kollegaer i dag. Jungeltelegrafen har lenge vært brukt om lignende fenomener, og det passer godt med ordbokens definisjon:

trommesignaler som brukes av de innfødte i jungelen; overf: (rask) spredning av nyhet, rykte j-en går

Sluttresultatet av denne diskusjonen ble at jeg lagde en kjapp og enkel artikkel på norske Wikipedia. Jeg vil gjerne invitere deg til å være med på å videreutvikle den til en skikkelig ressurs om “word of mouth”-markedsføring på norsk. Artikkelen finner du her.

Ord: Even Sandvold Roland

EDIT: Oppdatert ordlyd for å forhindre misforståelser om hvem som fant opp begrepet jungeltelegrafen.

Sociale medier er ikke kun for kommunikationshippier

Når man som kommunikationskonsulent anbefaler virksomheder engagement i nye medier - og særligt den sociale af slagsen - kan det ske, at man bliver mødt af en vis skepsis. Også selv om anbefalingen beror på grundig analyse og strategiudvikling. Virksomhedernes skepsis bunder gerne i to bekymringer: 

  1. Tab af kontrol
  2. Tidsforbrug

Hvis analysen holder vand og strategiarbejdet er vel udført, bør kommunikationskonsulenten have gode svar på begge bekymringer. Men de sociale medier er et stort spring, og jeg kan godt forstå, hvis især første punkt emmer lidt for meget af rundkreds, ostemadder og blomster i håret. 

Her kan det måske være en hjælp at skele til US Air Force. Organisationen har naturligvis et stort behov for kontrol over kommunikation, men har alligevel lagt en kommunikationsstrategi, der skal gøre flyvevåbnets 330.000+ ansatte til online kommunikatører. Ræsonnementet i deres interne new media guide er ganske enkelt: ”If the Air Force does not tell its own story, someone else will.”

Men hvordan kan man styre det i praksis? Svaret er gode guidelines:

U.S. Air Force's "Web Posting Response Assessment V.2" chart

Flowchart gengivet af Global Nerdy - klik for at hente pdf

Selv om flowchartet snart har et par år på bagen, giver det stadig uindviede et godt indblik i, hvordan åbenhed kan håndteres kontrolleret. Og organisationer, der allerede er aktive i sociale medier, kan måske søge inspiration til at optimere arbejdsgangen. Du kan hente en pdf af skemaet her. Læs mere om US Air Force’s satsning på sociale medier hos bl.a. Social Media Today og Web Ink Now

Ord: Anders Stougaard

Dr. Preben og Mr. Hyde

Preben Aavitsland lever et dobbeltliv på Twitter. På dagtid er han lege og toppbyråkrat. Om kvelden hamrer han løs på kristenfolket. Kan man skille mellom privatliv og yrkesliv på nett?

Avdelingsdirektøren i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har starten en personlig Twitter-krig mot Jesus. Nylig kalte han Jesus for stalinist. Da bikket det over for mange av hans followers. Provoserende, mener Vårt Land. En privat ytring på en privat Twitter-konto, mener Aavitsland selv.

I de tradisjonelle mediene er spillereglene mer eller mindre satt: media er et offentlig rom. Men hvor går grensen på internett?

Aavitsland har lenge operert med to Twitter-profiler. En offentlig, @Prebenspandemi, og en privat, @Prebens. Han er tydelig på å skille de to: Jobbkontoen brukes til saklig informasjon og vurderinger i kraft av hans stilling ved Folkehelseinstituttet, mens privatkontoen brukes til personlig refleksjon og meningsutveksling. Blant favorittaktivitetene privat, er harselas med religion og Operaen.

Men er Aavitslands publikum i stand til å skille mellom rollene?

Aavitsland mener Twitter er som en bardisk; uhøytidelig. Den formelle debatten finner sted i avisspaltene. Det er bom! På noen få år har internett gått fra å være et anarkistisk rom for anonym meningsbrytning, til en åpen arena for offentlig polemikk. I dag skriver de fleste av oss under fullt navn både på Twitter, Facebook og i andre sosiale nettverk. Noen av oss oppgir til og med jobbtittel. Med jobbidentiteten et tasteklikk unna den private kontoen, vil derfor Aavitsland aldri være helt privat.

Når publikum oppfatter Privat-preben og Byråkrat-preben som den samme, er konsekvensen at Aavitsland misbruker sin egen maktposisjon. Enten han vil eller ikke, kan publikum oppfatte at Aavitsland bruker yrkesstatusen til å flytte makt han ikke har krav på. Det provoserer.

Spillereglene i de sosiale mediene er i modningsfasen. Fra Aavitsland-saken kan vi trekke lærdom: Jo mer innflytelse man besitter i kraft av sitt virke, desto vanskeligere blir det å skille mellom rollene, også på nett. Og jo nærmere samtale og fagfelt kommer hverandre, desto større er sjansen for en rollesammenblanding.

Dr. Preben kan henge som Mr. Hyde ved bardisken, men ikke på Twitter – selv ikke på privaten.

Ord: Espen Skoland (saken står også på trykk i Dagbladet)

#OMDØMMEfail

Kan PR i sosiale medier redde tilliten til et selskap i krise, spurte undertegnede i Kampanje, mandag. Spørsmålet er inspirert av en storm av ”fail”-meldinger mot NSB i sosiale medier etter talløse forsinkelser i vinter.

Saken har vakt engasjement. Det gleder oss! Men enkelte kommer nok i skade for å ta et tradisjonelt kommunikasjonssyn og overse mulighetene som ligger i de sosiale mediene.

For eksempel hevdes det at tilstedeværelsen i sosiale medier kan bli en sovepute for NSB, og at ”NSB kun kan redde eget omdømme ved at togene begynner å gå i rute” (se kommentarfeltet). Analysen inviterer til følgende spørsmål: Dersom NSBs omdømme avhenger av at toget er i rute, er det da noe poeng for NSB å kommunisere i det hele tatt?

Kommunikasjon i sosiale medier handler om evnen til å skape engasjement og invitere andre mennesker inn i historien. Vår poeng er at NSB kan tilrettelegge for at pendlerne selv kan bidra til å løse situasjonen. Det kan ta 30 år før Norge får en velfungerende jernbane. La oss for all del la informasjonsgruppen i NSB beholde jobben.

Facebook har gjort det. Det kunne vært en tomhjernet adresseliste med annonser, men ble i stedet en arena for kreativitet og engasjement gjennom åpne applikasjoner i 2007. Apple har gjort det samme på iPhone: Noen enkle tastetrykk og du kan utvikle alt fra finn-din-nærmeste-taxi-applikasjoner til kona-er-bortreist-for-helgen-jeg-er-åpen-for-en-runde-applikasjonen. Slik har de tilrettelagt for brukernes engasjement rundt egne produkter.

Selvsagt må også NSB-ledelsen gå på barrikadene for bedre norsk samferdsel, men de trenger ikke gå alene.

Ord: Espen Skoland og Dagfinn Fjelddalen
Bilde: aslakr

#NSBfail

NSB tvitrer mens passasjerene hutrer. Kan PR i sosiale medier redde tilliten til et selskap i krise, spør undertegnede og DagfinnKampanje.com i dag.

Diskuter gjerne saken videre på bloggen. Hallogen og Henriette Hedløv har allerede tatt ballen.

Ord: Espen Skoland
Bilde: kjetil r

Flanellkritikken

De fleste av oss brukte barndommen på å riste av oss frykten for hva som ble sagt bak vår rygg. Da jeg gikk i 8. klasse var det som ble sagt bak min rygg det som definerte meg.

Når ingenting ble sagt bak min rygg, var alt i orden. Når det ble snakket om meg bak ryggen min, hadde jeg antakelig gjort noe galt som å ta på meg feil skjorte. Flanellskjorter har aldri vært særlig hipt i Bærum hvor jeg vokste opp, og det hendte at jeg tok på meg en slik en. Kritikken plaget meg, for jeg syntes at akkurat den flanellskjorta var ganske fin.

Med Twitter har vi fått adgang til det som blir sagt om oss, uten filter, med og uten @ foran profilnavnet vårt. Nå må vi ta stilling til om flanellkritikken er verdt å lytte til.

Twitter-snakket i 2009 har fortont seg som babbel fra en gjeng synsere, journalistspirer, salgskåte bedriftsledere og gjengrodde kommunikasjonsrådgiverne. ”Relasjonsbyggere”. Vi skal ikke bry oss om alt disse skjeggenissene sier. Men skal jeg spå året 2010, vil jeg spå mindre babbel, færre fjøsnisser og flere profesjonelle opinionsdannere på Twitter. Altså mindre av flanellkritikken, og mer av de seriøse tilbakemeldingene det er verdt å lytte til. Om det skjer, vil det vise at Twitterfolket endelig har fått av seg sparkebuksene.


Ord: Anne Jahr

Hva tror du skjer med Twitter i 2010?
Etterlat gjerne en liten kommentar under!

Drittungen til GK

Jeg har blitt ansatt i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese!

Den 10. september holdt jeg et kort innlegg om sosiale medier under Kommunikasjonsforeningens Høstseminar i Bergen. Jeg fikk hjertet i halsen et lite sekund da jeg midt i innlegget så meg om i salen og oppdaget Hans Geelmuyden på første rad. Etter sesjonen gikk jeg bort og hilste på han, og ble raskt invitert på lunch hos GK. En ting ledet til en annen, og etter en svært grundig intervjuprosess signerte jeg den 1. desember arbeidskontrakt.

I pressemeldingen som ble publisert i dag sier daglig leder Stein Jacob Frisch følgende:

– Even kombinerer kommunikasjonsteft og ungdommelig pågangsmot med lærevillighet. Han har inngående kjennskap og praktisk erfaring med hvordan sosiale medier kan flytte makt. Vi sier at GK skal være det stedet i Skandinavia der man kan lære mest om kommunikasjon, og vi er glade for at Even vil utforske kommunikasjonsfaget hos oss.

Jeg har blitt ansatt som prosjektkoordinator i full stilling. Den 4. januar begynte jeg i ny jobb, og har så langt fått et svært godt inntrykk av min nye arbeidsplass. Jeg kommer til å jobbe mye mot sosiale medier, og gleder meg til å dele kunnskapene mine med GK og GKs kunder.

Vi er allerede godt igang med å utvikle GKs tilstedeværelse i og strategi for de sosiale mediene. Tiden fremover blir utrolig spennende.

Jeg håper du vil følge GKs profil hos Twitter, så får du med deg alt som skjer. Du kan også bli tilhenger av GK på Facebook. Vi har store ambisjoner!

For mer informasjon og pressekontakter, se pressemeldingen hos GK.

Ord: Even Sandvold Roland

En liten julegave på forskudd

Julen har inntatt Lille Grensen. Møterommene står tomme. Kaffekoppene er halvlunkne. Selv lunsjhjelpen har tatt ferie. Den eneste lyden i lokalet er tastingen fra en og annen fjern pc.

For mange av oss betyr jul ferie, for andre betyr jul jobbing. Enten dere skal jobbe eller har ferie i jula, anbefaler vi å bruke litt tid på å utforske Twitter. Det er ennå ikke for sent å prøve seg. Her har dere tre tips for å komme i gang med tvitringen i jula:

3 tips for juletwitring

Vær åpen. Dialog er en utveksling. Du bør ha noe å dele som andre har interesse av. Del og gi av deg selv. Dine følgesvenner er nysgjerrige på deg og ønsker å lære deg å kjenne.

Ta samtalen på alvor. Twitter er ikke bare en informasjonskanal. Du vil få verdifulle kommentarer på godt og vondt. Ta konsekvensene av innspill du synes treffer, og husk å gi kudos.

Vær personlig. Twitter er et sted for en personlig tone. Skriv på en uformell, men høflig måte. Skap nærhet til dine følgesvenner. Ikke vær redd for å uttrykke følelser. Dropp børs- eller årsmeldingspraten.

Nå er det bare å legge laptopen i fanget og skrive av seg ribbefettet.

God jul og god tvitring!

Ord: Ben Holan, Cia Dunstrøm og Anne Jahr

Eget nettverk for en god sak?

Sølvi E. Suongir kommenterer GKs bruk av eget sosialt nettverk i forbindelse med Pampers/Unicef-kampanjen, ”Ett klikk, en donasjon”, og argumenterer for at nettkampanjer drives best ved at oppdragsgiver selv fronter saken i stedet for at vi som byrå gjør det.

Markedskampanjer i sosiale medier handler om å bygge engasjement gjennom ulike ambassadører i flere kanaler. Her er vi enige med Suongir.

Når det gjelder ”Ett klikk, en donasjon”-kampanjen, har vi åpent valgt å støtte en god sak. Det er vi glade for at vi kan gjøre, og mer enn gjerne åpne om.

Gjennom vår egen blogg, Twitter-, og Facebook-konto ønsker Geelmuyden.Kiese først og fremst å bidra til å engasjere rundt kommunikasjonsfaglige debatter. Men vi kommer også til å støtte en og annen god sak dersom den engasjerer oss. Men en ting lover vi; at vi alltid vil være åpne om kundeforhold dersom den gode sak står på oppdragsgivers agenda.

Ord: Espen Skoland

Hjemme-alene-fest

Ansatte i norske bedrifter kunne i de sosiale medienes første fase feste hjemme alene. Men nå som næringslivets strenge pappaer er kommet hjem, trengs nye regler. Men hvor strenge? Hvordan bør norske bedriftsledere håndtere de ansattes bruk av sosiale medier? Og hva gjør vi som ansatte?

Ryggmargsrefleksen til mange bedriftsledere er å innføre strenge rutiner og retningslinjer for bruken av sosiale medier. Det er jo gjennom rutiner og retningslinjer bedriftsledere bruker å skaffe seg kontroll. Så hvorfor skal det ikke fungere også for sosiale medier?

Det er ikke lett å skille den private og den profesjonelle rollen. Når jeg er ute i private sammenhenger og blir spurt om Geelmuyden.Kiese, blir jeg spurt som om jeg var Hans Geelmuyden selv. Enhver som har sett Hans vet at det ikke er det lange blonde håret mitt som gjør at vi blir forvekslet. Det er neppe støvlettene, skjørtet eller kåpen min heller. Grunnen til at vi forveksles er nok heller det at vi er ansatt i samme bedrift. Det faktum kan ikke sosiale medier endre på.

Den nye mediehverdagen krever økt bevissthet om rollen som både ansatt og privatperson. Da jeg skrev under ansettelseskontrakten forpliktet jeg meg til å være lojal mot bedriften. Derfor trenger lederne mine ikke henge over meg når jeg skriver denne bloggteksten. For la oss ikke glemme at sosiale medier ikke endrer på alminnelig profesjonalitet. I sosiale medier kan en som ansatt ikke ta seg hvilke friheter som helst. Bedriftslederne kan heller ikke innføre diktatoriske retningslinjer for de ansattes bruk og engasjement i sosiale medier.

Aftenposten uttalte under en debatt arrangert av NONA (Norwegian Online News Organization) at de har tre prinsipper for de ansattes bruk av sosiale medier. Først og fremst er Aftenposten grunnleggende positive til at de ansatte engasjerer seg i sosiale medier. Dernest forventer de to ting:
- At de ansatte ivaretar sin faglige integritet
- At de ansatte er lojale mot bedriften

Forklaringen til Aftenpostens representant er kanskje den klokeste og enkleste måten å forklare hva bedriftsledere bør forvente av sine ansatte, og ikke minst: Hva de ansatte bør tenke over når de opptrer i sosiale medier.

Med gjensidig respekt og profesjonalitet kan bedriftsledere og ansatte delta på samme fest. Vi må bare passe litt nøyere på hva vi gjør. Du vil jo ikke alltid at sjefen skal finne ut at du blogger i arbeidstiden, tross alt…


Ord: Anne Jahr