Stikkordarkiv for Aftenposten

Hjemme-alene-fest

Ansatte i norske bedrifter kunne i de sosiale medienes første fase feste hjemme alene. Men nå som næringslivets strenge pappaer er kommet hjem, trengs nye regler. Men hvor strenge? Hvordan bør norske bedriftsledere håndtere de ansattes bruk av sosiale medier? Og hva gjør vi som ansatte?

Ryggmargsrefleksen til mange bedriftsledere er å innføre strenge rutiner og retningslinjer for bruken av sosiale medier. Det er jo gjennom rutiner og retningslinjer bedriftsledere bruker å skaffe seg kontroll. Så hvorfor skal det ikke fungere også for sosiale medier?

Det er ikke lett å skille den private og den profesjonelle rollen. Når jeg er ute i private sammenhenger og blir spurt om Geelmuyden.Kiese, blir jeg spurt som om jeg var Hans Geelmuyden selv. Enhver som har sett Hans vet at det ikke er det lange blonde håret mitt som gjør at vi blir forvekslet. Det er neppe støvlettene, skjørtet eller kåpen min heller. Grunnen til at vi forveksles er nok heller det at vi er ansatt i samme bedrift. Det faktum kan ikke sosiale medier endre på.

Den nye mediehverdagen krever økt bevissthet om rollen som både ansatt og privatperson. Da jeg skrev under ansettelseskontrakten forpliktet jeg meg til å være lojal mot bedriften. Derfor trenger lederne mine ikke henge over meg når jeg skriver denne bloggteksten. For la oss ikke glemme at sosiale medier ikke endrer på alminnelig profesjonalitet. I sosiale medier kan en som ansatt ikke ta seg hvilke friheter som helst. Bedriftslederne kan heller ikke innføre diktatoriske retningslinjer for de ansattes bruk og engasjement i sosiale medier.

Aftenposten uttalte under en debatt arrangert av NONA (Norwegian Online News Organization) at de har tre prinsipper for de ansattes bruk av sosiale medier. Først og fremst er Aftenposten grunnleggende positive til at de ansatte engasjerer seg i sosiale medier. Dernest forventer de to ting:
- At de ansatte ivaretar sin faglige integritet
- At de ansatte er lojale mot bedriften

Forklaringen til Aftenpostens representant er kanskje den klokeste og enkleste måten å forklare hva bedriftsledere bør forvente av sine ansatte, og ikke minst: Hva de ansatte bør tenke over når de opptrer i sosiale medier.

Med gjensidig respekt og profesjonalitet kan bedriftsledere og ansatte delta på samme fest. Vi må bare passe litt nøyere på hva vi gjør. Du vil jo ikke alltid at sjefen skal finne ut at du blogger i arbeidstiden, tross alt…


Ord: Anne Jahr

Begynn å svare mediene


Når Psykologspesialist Pål Grøndahl og professor Stål Bjørkly stiller spørsmålet om hvorfor de samme ekspertene går igjen i mediene (Aftenposten 3. oktober), så håper jeg de også er forberedt på svaret, selv om det ikke skulle rime med deres hypotese.

Vi har sett det så ofte, eksperter som ser kolleger ta all oppmerksomhet og ære for et fagfelt de selv mener de kan bedre. Men denne gangen tror jeg ikke det dreier seg om misunnelse. Her handler det nok mer om anerkjennelse av kompetanse og kunnskap, og et genuint ønske om at nettopp det skal utvide og berike den offentlige debatten og det aktuelle nyhetsbildet.

Selvfølgelig kan redaksjonene bli flinkere til å finne nye innfallsvinkler. Selvsagt vil kunnskapsnivået til journalister alltid være et hinder for en mer opplyst og presis nyhetsdekning. Men hovedårsaken til at journalister, researchere og programledere intervjuer de samme alt-i-ett-ekspertene hele tiden er fordi resten av dere er livredde.

Dere er livredde de dumme journalistene som kan komme til å forenkle saken og fagområdet deres så det fremstår uriktig. Dere er livredde for hva kolleger vil si, når dere har uttalt dere i to setninger om noe som det helst bør skrives avhandlinger om. Dere er livredde for hvordan dere blir fremstilt etter desking og klipping, vinkling og redigering. Så livredde at dere gjør dere nærmest utilgjengelige.

Hvordan vet jeg dette? Jeg har inviterte flere tusen gjester, inkludert hundrevis av eksperter og fagfolk, gjennom jobben som radioprogramleder.

Alle som har jobbet som journalist vet hvor vanskelig det er å få eksperter i tale. Dette er dessverre bare en del av et større bilde, et grelt bilde som viser den manglende evnen og viljen til å drive forskningsformidling i akademia over hele landet.

Selvfølgelig omfavner mediene alt-i-ett-eksperter som Per Fugelli. Han tør å ordlegge seg så folk skjønner hva han snakker om. Dere spør hvorfor de samme fagekspertene går igjen i media, og håper kanskje svaret er at redaksjonene ikke gjør jobben sin eller er late. Noen er kanskje det. Og norske medier har en stor oppgave i å fremme nye stemmer, flere kvinner og yngre intervjuobjekter i sin dekning.

Men når det gjelder ekspertene, så er det ekspertene som må våkne. Og tørre. Forskere og ansatte ved våre utdanningsinstitusjoner roter dessverre fortsatt rundt i Habermas’ utopi i stedet for å bidra til å skape den offentligheten de egentlig søker. At denne debatten nå reises av to eksperter er et tegn på at man er villig til å ta ansvaret. Det begynner med å ta telefonen når journalisten ringer.

Denne artikkelen er også publiserte i Aftenposten, fredag 10. oktober 2008

Ord: Svein Tore Bergestuen
Foto: Kewei Shang