Stikkordarkiv for IR

Lysaker-opprøret

Torsdag 1. oktober 2009. Høstsolen lå lavt over Lysaker. Møterommet til Tandberg, Norges it-juvel, var fullsatt av hovedstadens finansjournalister. I sentrum av begivenhetene: Jan Chr. Opsahl, den visjonære og suksessrike industrimannen som egenhendig bygget Tandberg fra grunnen, Fredrik Halvorsen, næringslivs-wonderboy, og John T. Chambers, toppsjef og styreformann i Cisco.

Børsmeldingen gikk ut noen minutter tidligere: Cisco byr 153,50 kroner per Tandberg-aksje. Budet er støttet av Tandberg-styret og forutsetter 90 prosent akseptfrist. Fairness opinions fra internasjonale investeringsbanker støtter verdianslaget på 17,2 milliarder kroner. De resterende 10 prosent av aksjonærene ville så bli tvangsinnløst før Tandberg kunne fullintegreres i Cisco.

Honnørordene fyller lokalet. Det er 17. mai og 4. juli. Forhandlingene, som hadde pågått siden forsommeren, var kronet med seier. Alle var fornøyde. Opsahl hadde funnet et selskap som kunne videreutvikle Tandberg videre, Chambers hadde fått tilgang til ny og verdifull kompetanse, kundene ville få en enda sterkere leverandør og de ansatte en ny og sterk eier. Fredrik Halvorsen var også fornøyd. Den ferske blankofullmakten til å utvikle Ciscos videosatsning lå trygt i innerlommen.

Kommunikasjonsmessig var det imidlertid noe som skurret. Hvor var prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse? Hvorfor sto direktørene tett sammen og smilte som om de feiret en fusjon? Var det ikke oppkjøp som sto på børsmeldingen?

På Oslo Børs var Tandberg-aksjen opp over 10 prosent. Senere fortsatte aksjen over 153,50 kroner. Var det et opprør på gang? Var det ikke 17. mai likevel? Kunne noen være misfornøyde når de ansatte, styret og sannsynligvis kundene jublet?

- For meg personlig er det uinteressant om salgskursen er 100 eller 150 kroner, uttalte Opsahl. Aksjonærene var tydeligvis interessert i salgskursen. Interessant var også budet for Halvorsen og åtte andre Tandberg-ledere. Rundt 80 millioner kroner i vederlagt ble utløst for Tandberg-sjefen, ifølge avtaler inngått før offentliggjøring av budet. Aksjonærene raste.

Den amerikanske investorveteranen Guy Wyser-Pratte, også kalt “Rambo”, var ikke imponert. Ifølge Wyser-Pratte ivaretok ikke styret og ledelsen i Tandberg aksjonærenes interesser. Orkla, Oslo Pensjonsforsikring, Ferd Invest, Delphi Fondene og Rasmussen-familien var ikke imponert. SEB Enskilda, som organiserte Lysaker-opprører, var ikke imponert.

“Ved et oppkjøpstilbud er det jo styrets primære oppgave å ivareta samtlige aksjonærers interesser og å sikre at aksjonærene blir behandlet likt. Vi hadde forventet en vesentlig høyere budpremie ved et oppkjøpstilbud på Tandberg”, skrev Rasmussen-direktør Rune Selmar til Dagens Næringsliv.

Ciscos interessentanalyse i kommunikasjonsplanen for Tandberg hadde feilvurdert aksjonærene. Den sammensveiste Cisco-Tandberg-kommunikasjonen hadde slått feil. Cisco ville ikke nå 90 prosent akseptgrad. Den industrielle drømmen sto i fare for å bli knust.

En omfattende redningsaksjon ble iverksatt. Uker med ”tilfeldig” blogging fra ledende Cisco-ansatte, artikler med referanser til såkalte kilder nær selskapet, les kommunikasjonsrådgivere og advokater, hvor hensikten var å legge press på aksjonærene, samt omfattende rådgiveraktivitet. Det hjalp lite. Skaden var ikke til å rette opp med kommunikasjonskosmetikk og fiksfakserier. Harde kroner var den eneste løsningen.

11. november kom kapitulasjonen. Budet ble hevet til 170 kroner per aksje, tilsvarende en verdsettelse av Tandberg på 19 milliarder kroner. Fredag 4. desember var 90-prosent-grensen nådd.

Tandbergs videre suksessferd kunne starte. Tilbake sto rådgiverne. Litt klokere om hva man skulle gjøre, og ikke gjøre, ved neste oppkjøpsprosjekt. Tilbake sto Polycom. Bekymret for en enda sterkere hovedkonkurrent. Tilbake sto Lysaker-opprørerne. Speidende etter neste børsmelding.

Ord: Geir Bjørlo
Bilde: kevindooley

Når notene blir lange

Om kort tid starter arbeidet med førstekvartalsrapporteringen, og finanskrisen bringer nye utfordringer for IR-ansvarlige i børsnoterte selskap. Det legges ned betydelig ressurser i rapporteringen. Likevel opplever mange at budskapet ikke når frem.

Hvorfor er det kun de ferskeste analytikerne, som kommer rett ut fra NHH, som noterer under presentasjonen, mens resten av forsamlingen glipper med øynene? Hvorfor fungerer enkelte presentasjoner dårlig på web-cast? Hva skiller en dårlig presentasjon fra en god?

Noen av svarene får du på Hugin og Geelmuyden.Kieses frokostmøte og IR-forum i Høyres Hus i morgen, 2. april. Arrangementet er rettet mot administrerende direktører, finansdirektører, IROs, kommunikasjonssjefer og andre i IR- og kommunikasjonsavdelingene.

Det er fortsatt mulig å melde seg på ved å sende e-post til hro@geelmuyden-kiese.no

GK Forum har i anledning IR-forumet pratet med Stefan Solberg, leder for investorkontakt i Hydro, for å få innsyn i den IR-ansvarliges hverdag.

Hvordan har finanskrisen påvirket din hverdag?
Hovedsakelig på tre områder. For det første er investorene mer opptatt av å forstå makrobildet enn selskapets resultatutvikling fra kvartal til kvartal. Dette stiller store krav til oss i IR til å følge nøye med på hva som skjer i aluminiumindustrien. For det andre blir presentasjonsmateriellet vårt fort utdatert som følge av markedsutviklingen. Dette gjør det betraktelig vanskeligere for oss å stille på større investorpresentasjoner mellom kvartalsresultatene. Dels fordi presentasjonsmaterialet kan være utdatert og dels fordi vi ønsker å spare de store markedsoppdateringene til kvartalsframleggelsen. Det tredje området er økt kostnadsfokus internt, hvor vi tenker relativt nøye gjennom hver krone vi bruker.

Hvordan har investorenes spørsmål endret seg i løpet av finanskrisen?
Først og fremst har fokuset blitt mer kortsiktig. Mens vi tidligere brukte mye tid på å snakke om vekst og trekke de lange linjene for verdens aluminiumforbruk, er det nå stort sett de nærmeste 12 månedene investorene er opptatt av. I tillegg er investorene opptatt av utviklingen i framtidig kontanstrøm i form av inntjening fra drift, investeringer og betjening av gjeld og aksjonærer.

Får du som IR mange sure telefoner fra investorer som har tapt mye penger?
Det hender veldig sjelden. Siden stort sett alle selskaper på en eller annen måte er rammet av finanskrisen, tror jeg investorene ser at det er lite selskapsspesifikke begivenheter som driver kursutviklingen.

Hva blir den største utfordringen nå fremover?
For Hydros del blir det nok kommunikasjonen av noen krevende kvartalsresultater de nærmeste kvartalene. Aluminiumprisen har falt kraftig og raskt, mens kostnadene er på vei ned, men ikke med like stor fart som inntektssiden. Dette betyr at vi går inn i en periode hvor sammenfallet mellom inntektssiden og kostnadssiden vil gi svake resultater.

Tidligere var det fokus på resultatregnskapet, mens det nå er balansen som blir vektlagt. Hvordan takler dere dette?
Det viktigste er å ha et godt grunnlag i noteverket i årsrapporten og samtidig kunne navigere raskt i rapporten. Jeg opplever at gjennom IFRS er noteopplysningskravene såpass detaljerte, at de fleste svarene på spørsmålene investorene måtte ha rundt balansen finnes i notene. Hydro hadde ingen rentebærende gjeld ved utgangen av 2008, og dermed en god posisjon sammenliknet med andre selskaper. Dette har nok også bidratt til at investorene er relativt komfortable med Hydros balanse.