Stikkordarkiv for Jobb i Geelmuyden.Kiese

Kjerneverdier, sier du?

Published on 16. oktober 2009 in Rekruttering. 0 kommentarer Stikkord: , .

Kjerneverdi

På vei til førstegangsintervjuet mitt hos Geelmuyden.Kiese. Mumlende. -Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor. Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor. Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor.

Jeg hadde vært på bedriftspresentasjonen, og hadde raskt skjønt at her kimset man ikke av kjerneverdiene sine. Så jeg pugget. –Åpenhet, offensivitet, integritet og sans for humor. Sans for humor var lett å komme på, men jeg glemte alltid offensivitet og åpenhet, selv om jeg husket at begge ordene hadde å-lyd først.

Hva ser du etter når du søker jobb? Tenker du på arbeidsoppgaver? Læringsmuligheter? Lønn? Eller er det aller viktigste for deg kjerneverdiene deres? Da jeg skulle finne ut av hva jeg ville gjøre med livet mitt var jeg ikke på utkikk etter kjerneverdier i det hele tatt. Mitt møte med kjerneverdier hadde vært begrenset til de som stod skrevet på freshe plakater på pauserommet på vaskefirmaet der jeg hadde vikariert. På den nedslitte veggen fungerte verdiene kompetanse, kvalitet, initiativ og ærlighet mer som en parodi, et ekstremt eksempel på avstanden mellom de som jobbet i bedriften og de som fant på verdiene. For oss som hele tiden jobbet med stoppeklokke, og fikk klager fra alle hold, føltes kjerneverdiene veldig fjerne. Realiteten var at vi ikke var ansatt i kraft av å ha kompetanse og initiativ, men fordi de vi var de eneste som ville, og fordi vi stort sett møtte opp når vi skulle, og utførte arbeidet. Opplæringen var marginal, initiativ ble slått ned på heller enn oppmuntret, men vi var alle ærlig om at vi helst skulle vært en annen plass.

Problemet med å pugge noe er at det fort blir løsrevne ord som ikke betyr noe. Jeg er elendig til å pugge. Etter seks uker på GK-kontoret husker jeg alle kjerneverdiene. Ikke fordi de står oppført på veggene med fargerike illustrasjoner. Ikke fordi jeg ble testet i det på jobbintervjuet. Jeg husker alle fordi de beskrev hvordan det var å jobbe i Geelmuyden.Kiese, og de beskrev alle kollegaene mine. Alle var åpne for spørsmål. Fra første dag ble jeg oppfordret til å være offensiv, og jeg ble belønnet for det. Hvis jeg ønsket meg på et prosjekt var det lurest å si i fra, heller enn å vente på å bli sett. Var jeg uenig i det som ble sagt var det rom for at jeg kunne si i mot, selv om jeg var intern, det ble forventet. I lunsjen kunne man alltid diskutere kontroversielle ting uten at det ble nevneverdig dårlig stemning. Pluss at jeg føler meg sikker på at kollegaene mine i likhet med meg setter pris på Tazte Privs parodi av John G. Bernander med kjerneverdirap. Vi har da sans for humor, og er relativt rundbøyelige.

 

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=AcQn2AeDjvw&feature=PlayList&p=4D951C5110A18AEE&playnext=1&playnext_from=PL&index=14]

 

Ord: Julie Eliassen Brannfjell

Det første møtet

Published on 17. september 2009 in Gestikulerer. 1 kommentar Stikkord: .
Fra møterommet "Stortinget" i Lille Grensen

Fra møterommet "Stortinget" i Lille Grensen

-Velkommen til månedens kundemøte, folkens. Sistemann som smatt inn døra her er vår nye medarbeidar, Ellen. Ho er frå Stryn og snakkar nynorsk. Og det er helt topp! Møtereferatet blir dermed på nynorsk, seier Hans.

Ei dresskledd forsamling ser på meg. Smil og nikk rundt bordet. Det blinkar i mansjettknappar og brylkrem.

-Då kan alle rette merksemda mot skjermen her så kan vi begynne med å sjå på dei siste vekenes medieklipp, seier Hans.

Eg skal altså skrive møtereferat. På nynorsk. Eg som gjekk glipp av presentasjonsrunden. Korleis skal eg få skrive ned kven som seier kva? Eg får finne på namn på møtedeltakarane. Indiandarnamn. Hehe. Han lengst til venstre kallar eg ”Raude Nase”. Kollegaen blir ”Runde Mage”. Nestemann ”Fiklande Penn”. Han som sit nærast meg er ein eldre herre. Han blir ”Clinter’n”. Ei fin blanding av comboy og indianar.
Plutseleg lener Clinter’n seg mot meg og kviskrar:

-Jasså, du er frå Stryn du altså? Kjenner du Jostein Flo?
-Eh, nei, ikkje noko særleg.
-For ein mann.
-Hehe. Ja jøss.

Clinter’n er kul. Dette går bra. Kanskje eg tar ei runde rundt bordet og skjenke kaffi til alle? Ja, eg gjer det. Gud, som eg skjelve på hendene. Burde ha ete frukost i dag tidleg. Kanskje eg kan ete eit av desse smørbrøda som blir sendt rundt. Clinter’n vil tydelegvis heller prate enn å høyre på Hans. Han kviskrar vidare:

-Er det i Stryn man kan stå på ski om sommaren?
-Jaudå, fagre Stryn
-Står du på snowboard då eller?
-Ja, eg susar av garde . Står du?
-Slalåm

”Fiklande Penn” snakkar berre i forkortingar. Som eg ikkje skjønar. Men likevel rablar ned. Og simultanoversetter til nynorsk. ”Raude Nase” berre nikkar. Korleis protokollfører eg det? Plutseleg blir det siste rundstykket sendt forbi. Det er no eller aldri. No. Å nei, her er rødløk over heile fjøla. Det er ingen som ser om eg pirkar ut rødløken og gøymer den under servietten.

-Eg likar heller ikkje rødløk. Få dei ut, kviskrar Clinter’n.
-Ja, heilt pyton, kviskrar eg tilbake.

Irriterande at desse smørbrøda er så høge. Umulig å bite over. Og umulig å ikkje søle dressing overalt. Eg er nøydd å prøve. Here we go….jafs.

-Ellen, kan du ta nokre fleire utskrifter av denne rapporten, er du snill, seier Hans, plutseleg.

-Hm.Kl…a…..rt det.

Tygge tygge.

-Er stks tlbke…

Typisk. Munnen så full at eg ikkje klarer svare. Dressing og den fæle rødløken i det nynorske møtereferatet mitt. Kva var det eg skulle trykke på for å få utskrifta på langs igjen? Eg prøver denne. Oj. Opp ned. Jaja.

-Her er rapporten eg snakka om, denne kan dokke ta med heim. For anledninga opp ned. Her i Geelmuyden.Kiese oppfordrar vi våre medarbeidarar til kreativitet og dette er det ein kan kalle ei kreativ utskrift, seier Hans.

Cowboy og indianarar kneggar i skjegget. Eg rødmar litt bak det høge smørbrødet mitt.

-Ja, hehe, er alt eg greier å seie.

Møtet er slutt og papir og mapper blir pakka ned i saltaskene. Handtrykk og på gjensyn.

-Eg gler meg til å lese det nynorske møtereferatet, seier Clinter’n på veg ut.
-Takk, eg skal sørgje for at du får ein kopi utan dressing og rødløk, svarar eg.
-Hehe, det hadde eventuelt vore eit kreativt møtereferat det då?
-Jepp
-I neste månadsmøte kan du jo tipse meg om dei beste løypene i Stryn og kor eg skal gå for å få eit glimt av Jostein Flo?
-Ja, eg kan ta ei lita synfaring og ha eit løypekart klart eg
-Flott! Då snakkast vi neste gong, avsluttar Clinter’n.

Eg ryddar på plass kaffikoppar og kanner medan eg tenker at eg er glad det er over.
-Kva syns du om ditt første kundemøte, då Ellen, spør Hans.
-Det var spennande. Sånn passe fornøgd med eigen innsats.
-Eg synes det gikk kjempebra, eg! En flott debut, smiler Hans.

Ord: Ellen Bjørlo

Det første svømmetak

Published on 10. september 2009 in Gestikulerer. 1 kommentar Stikkord: .

ronning

365 dager med læring. 365 dager med spenning. 75 nye venner. Ett år i Geelmuyden.Kiese er over, og jeg tar et sjeldent blikk tilbake. Mine forventninger til selskapet var store da jeg entret de nye lokalene i Lille Grensen 7. Sommeren jeg tilbrakte på Lysaker i 2007 hadde gitt meg meget god innsikt i en kommunikasjonsrådgivers hverdag. Men mange spørsmål sto fremdeles ubesvart. Hvordan er det egentlig å jobbe sammenlignet med å studere? Hva slags kunder får jeg jobbe med? Hva slags type oppgaver blir jeg satt til? Hvordan er kollegene?

Det siste spørsmålet fikk jeg imidlertid raskt besvart; Geelmuyden.Kiese har et svært inkluderende arbeidsmiljø. Det er noe med den gode følelsen av å bli tatt med på spennende prosjekter fra første stund. Og ikke minst innlemmet i selskapets sosiale liv fra første kaffekopp. Da blir det hele så mye enklere.

Oppgaver har det også vært nok av. 12 hektiske måneder der norsk og internasjonalt næringsliv har gått fra totalkollaps til tilsynelatende friskmelding, har gitt meg mer enn nok å bryne meg på. Hans Geelmuyden sa det best: ”Hyggelig å ha deg her Håkon. I Geelmuyden.Kiese blir du kastet ut på dypt vann, og det er mitt ansvar å skaffe nok vann”. Vann har det vært nok av. Oseaner.

Og læring. Selskapet skal være det stedet i Skandinavia man kan lære mest om kommunikasjon. Jeg kan ikke sammenlikne med konkurrentene, men jeg opplever å ha begynt på en ny mastergrad. På samme måte som jeg mener NHH er det beste stedet å lære seg økonomi og økonomisk forståelse, er Geelmuyden.Kiese det beste stedet å lære kommunikasjonsfaget. Man kan ikke lese seg til å bli en god kommunikasjonsrådgiver, på samme måte som man ikke kan lese seg til å lære å svømme. Man må ut der og plaske og kave, og våge seg lenger ut enn den trygge grunna.

Et år i Geelmuyden.Kiese er ingen enkel oppgave. Det krever mye av deg, men du får også mye igjen. Det går ikke lang tid før du opplever at kundene faktisk lytter til deg og dine råd. Det gir en god følelse. Og kollegene dine er der alltid. Du jobber aldri alene, men på velfungerende team. Da lærer du mer, og blir tryggere når du løser nye oppgaver. Også kaster de til deg en badering når det blir for mye vann.   

Ord: Håkon Mathias Rønning