Foto: Greenwich Photography (CC-by-2.0)

På en café i Madrid sitter fem gode venner fra rundt om i Europa. Glass tømmes og fylles. Samtalen går fra spanske spådommer om EUs økonomi og tyske visjoner om et samlet Europa, til vidløftige debatter om etikk og de filosofiske argumentene for og imot uhjelp.

Vi dreier inn på klimaproblematikken, og jeg gjør den ubehagelige oppdagelsen at av fire av mine beste venner påstår alle unntatt én at klimaendringer er en myte. Bedre blir det ikke av at alle data og argumenter som legges frem møtes med avfeininger som “I don’t believe in the climate scientists”, “It’s all about politics” og direkte usannheter som “I’ve heard 90 % of climate scientists don’t believe it themselves”.

Jeg mister besinnelsen, forlater fornuftsargumentasjonen og appellerer til følelser: “On every question even remotely related to science, you trust my every word without question. Why don’t you believe me now, when I present you with the evidence for climate change? I don’t CARE if you don’t believe in the climate scientists – why don’t you believe in ME?!”

Høye røster demper seg. Blikk søker bord. En jurist fra Bremen bryter stillheten, uten å ta øynene vekk fra glasset med Amstel på bordet foran seg:

“Because I don’t want to change my life.”

Samtalen går raskt videre til fotball, nærmere bestemt El Clásico, der vår vertsby lider et sviende 3-1 nederlag mot erkerivalen Barcelona.

Dagens utfordring går til alle som er interessert i endringsledelse og endringskommunikasjon: Hvordan får man til en endring dersom problemet ikke er manglende oppmerksomhet på problemet eller fravær av gode visjoner om hvordan man når målet, men en grunnleggende motstand mot endring i seg selv?

Hit til Hellas, i et land hvor finansiell kollaps og upopulær pengestøtte har fått mye oppmerksomhet i hjemlig presse, har det den siste uken strømmet til med engasjerte og spente utøvere fra hele verden. Tallenes tale er formidabel og uslåelig; i ti dager skal hele 7.500 deltakere konkurrere om edelt metall i 22 forskjellige idretter. Til sammenlikning er det ca 6.000 deltakere i en tradisjonell sommerolympiade. I tillegg til et rekordstort antall deltakere samler Special Olympics 25.000 frivillige, 40.000 familiemedlemmer på tribunene og 3.000 mediefolk til å dekke hver eneste store og lille idrettsbragd. Lørdagens åpningsseremoni var lagt til ærverdige Panathenaic Stadium som rommer 70.000 tilskuere. Og var det ikke helt fullt, så var det i hvert fall ikke langt unna!

Special Olympics Norge er en ideell organisasjon som i all hovedsak må greie seg på bidrag fra kommersielle partnere. Bidragene fra idretten og myndighetene er minimale. Derfor er vi veldig stolte av at Special Olympics Norge denne gangen kunne sende så mye som 44 norske utøvere til Hellas for å konkurrere med det norske flagget på brystet. Dette antallet utøvere er en dobling fra fjorårets leker i Polen, så pilen peker i riktig retning. Men i et nordisk perspektiv er vi absolutt dårligst i klassen, og når land som Libya og Trinidad Tobago har råd til å sende flere utøvere til sommerlekene enn Norge, skjønner vi at det er et godt stykke igjen til mål.

Vi ser heldigvis en forsiktig økning i interessen fra norsk media i 2011. Lokalmedia skriver om sine lokale utøvere og to norske TV-kanaler har nå meldt sin ankomst til Athen. NRK for Sportsrevyen, og TV2 for å dekke fotballaget Nest-Sotra. At sistnevnte kommer til Athen skyldes stort påtrykk fra kanalens egne seere som ønsker en oppfølger til en tidligere reportasje. Det er vi veldig glade for! Med økt medieinteresse håper vi at flere kommersielle partnere vil komme til for å gi sin støtte. Så får målet være en ny dobling til vinterlekene i Sør-Korea i 2013. En knallhard ambisjon. Men er det én ting vi har lært av å følge utøverne i Special Olympics, er det at absolutt alt er mulig!

Morten Hofgaard Jørstad

Rådgiver i Geelmuyden.Kiese

I Geelmuyden.Kiese oppfordres vi til å bruke inntil 5% av arbeidstiden vår til arbeid for ideelle organisasjoner og saker (pro bono). Undertegnede har valgt å bruke denne tiden på Special Olympics Norge, en fantastisk organisasjon som tilrettelegger idrett og fysisk aktivitet for mennesker med psykisk utviklingshemning. I disse dager befinner vi oss i Hellas, den olympiske vugge, og i ti dager rammen for sommerens vakreste eventyr

”Kiwis timing var ideell” skriver Aftenposten, og prøver å fremstille dette som mistenkelig, som om Kiwi har fått informasjon som de andre kjedene ikke har fått. Dette er helt feil. Samtlige matvarekjeder ble i fellesskap enige med Helsedirektoratet før jul om at kampanjestart skulle være 7. mars 2011. Dette var noe alle visste, ikke bare Kiwi, slik Aftenposten insinuerer.

Avisen tar feil på enda et punkt. Det var ikke ”helsedirektør Bjørn Inge Larsen som oppdaget at byrået også hadde et kundeforhold til matvarekjeden Kiwi”. Larsen slapp det. Det var Geelmuyden.Kiese selv som orienterte direktoratet mandag 7. mars om morgenen om at vi hadde bistått Kiwi med et oppdrag i løpet av helgen. Hadde det vært interessekonflikt mellom Kiwi og direktoratet hadde vi spurt direktoratet i forkant. Vi mente det var uproblematisk å bistå Kiwi med mediehåndteringen ettersom alle kjedene hadde fått samme informasjon og Kiwi hadde sammenfallende interesse med direktoratet. Derfor orienterte vi i etterkant. Allerede i vårt opprinnelige tilbud til direktoratet i august 2010 gjorde vi oppmerksom på at vi hadde Kiwi på kundelisten. Kunnskap om matvarebransjen var en grunn til at vi vant oppdraget.

For øvrig har Aftenpostens lederskribent rett. Resultatene Geelmuyden.Kiese har oppnådd i samarbeid med Helsedirektoratet i forbindelse med lanseringen av Nøkkelhullet er oppsiktsvekkende.

Hans Geelmuyden, sjef Geelmuyden.Kiese Gruppen

Tegning: Daniel F. Pigatto (cc-by-nc-nd-2.0)

Hvis man spørger en norsk kollega, om vedkommende har lyst til morgenbrød, så griner han/hun – og i denne sammenhæng skal grine ikke forveksles med at græde. Det danske, svenske og norske sprog har mange ligheder, men heldigvis er der også én del ord, der betyder noget vidt forskelligt, og det er en af de ting, som gør det sjovt/gøy/kul at arbejde hos GK.

Min fascination af forskellene i de skandinaviske sprog begyndte, da en af mine venner fortalte mig, at filmen Jaws hedder ”Kjempetorsken” på norsk! Det passer dog ikke, og forloren hare hedder heller ikke ”syntetisk fjeldmis”, men til gengæld er der mange andre ord, som lyder sjove på svensk, norsk eller dansk – afhængigt af hvor man kommer fra. Eksempelvis er der en norsk forsker, der hedder Nils Røv og efter sigende hedder gåsehud ”ståpels” på norsk.

Nordmændene griner også

Da vi var samlet i Stenungsbaden sidste år fandt jeg til min store overraskelse ud af, at nogle af mine norske kolleger synes, at det danske sprog lyder sjovt. For eksempel var Bjørn og Nora meget begejstrede for ordet skumfiduser, og de synes også, at den danske oversættelse af Gone with the Wind ”Borte med blæsten” er morsom. Den danske avis Politiken har tidligere ligget i sprogkrig med flere norske medier, og her er et lille udpluk af de navne, som nordmænd og danskere fandt sjovest:

I DK er følgende morsomt:

• Børneteatret ”Slaskefjamsen”
• Rumpetroll (haletudse på dansk)
• Cheerleader ”duskepike”

I Norge er følgende morsomt:

• Bøgballe Kloakservice
• Tullebølle Taxi
• Dåseåbner

Jeg kender endnu ikke så mange sjove udtryk på svensk, så jeg glæder mig til at få masser af inspiration til nye fjollede udtryk, når vi mødes i Stenungsbaden. Jeg vil gerne slutte med et vers fra en dansk sang, som jeg tror, at både svenskere og nordmænd finder sjov:

Hvor skoven dog er frisk og stor

Tekst: H. C. Andersen, 1850

Hvor skoven dog er frisk og stor,
kuk-kuk, kuk-kuk, fallera.
Skovmærker der og jordbær gror,
kuk-kuk, kuk-kuk, fallera.
I træets bark er mærke sat,
der så jeg dig en måneklar nat.
Kuk-kuk, kuk-kuk, fallera,
kuk-kuk, kuk-kuk, fallera.

Foto: inju (CC-by-2.0)

For oss som har jobbet i juli kommer august som en salig frelse. Nå er det ikke sånn at jeg ikke unner mine gode kolleger litt fri, enten med paraplydrinker i hånda, fjellstøvler på bena eller varme parkdager i byen. Men jeg er så lei av de tanketomme sommeravisene at jeg holder på å gå på veggen! Agurknyheter og late feriedager går gjerne hånd i hånd. Men når man jobber og sliter i juli – ja da forventer man at avisene skal ha annet enn agurker på menyen.

Samtidig er det enkelte oppslag man bare er nødt til å trekke på smilebåndet av. For de av dere som ikke har fått fulgt så nøye med, legger jeg ved linker til enkelte, fornøyelige agurker. På bloggen tar jeg gjerne i mot innspill til andre morsomme, håpløse eller utrolige agurker som dere har lyst til å dele med oss andre!

• 39 år gammel Colaflaske funnet på havbunnen (Dagbladet)
• Oppdaget Sankthansorm i gresset (Aust Agder Blad):
• Fant flaskepostforfatter etter 31 år – nå møtes de (VG):
• Frekke tyver stjal potteplanter (Gjesdalbuen):

For flere sommeragurker, kan også siden http://agurk.us/ anbefales.

Foto: dmdzine (cc-by-nc-nd-2.0)

Uke 17 må være en av de mest begivenhetsrike ukene i 2010. Uken er stappfull av seminarer, events, rapporter statsbesøk og allverdens nyheter. Derfor er det bare rett og rimelig at Ukekalenderen presenterer en liten nyhet selv også. Helt nederst i kalenderen finner du nemlig en nyskapning. Vi kaller den ”Lederkalenderen”. Der tar vi for oss utvalgte lederskifter kommende uke.

Kommunikasjon på kalenderen i uke 17: 26. april – 2. mai For eksempel har NHO fått ny president. Jeg kjente ikke den gamle særlig godt. Paul-Christian Rieber har jeg bare møtt et par ganger. Mitt inntrykk av ham er positivt. Medier som fremstiller Rieber som en skurk kan komme til å gjøre opp regning uten vert. Likevel var det selvfølgelig riktig av ham å gå av. En grunn kan være hensynet til NHOs omdømme. En minst like viktig grunn er hensynet til Rieber selv. En leder som havner i en krisesituasjon må gjøre alt som står i hans makt for å få angrepene til å stanse. Riebers avgang som NHO president vil redusere presset på ham.

Den nye NHO presidenten er også dyktig. Redaktør Harald Stanghelle beskriver Kristin Skogen Lund slik i Aftenposten; ”Det er mer nysgjerrighet, temperament, refleksjon og søkende styringskraft i Kristin Skogen Lund enn i de aller fleste av hennes forgjengere til sammen”. Stanghelle kjenner henne. Kristin Skogen Lund er en utmerket blanding av sin far, den avdøde krigshelten Olav Skogen, og sin mor, den svært levende Kjellaug Skogen. Når man blander det beste fra de beste blir det bra. Det er jeg helt sikker på at Harald Eia ville være enig med meg i.

Men uke 17 byr som sagt på mer. Medvedev kommer til Oslo, Richard Branson kommer til Gulltaggen, Lou Reed spiller både i Oslo og Bergen, og Lech Walesa, Ingrid Betancourt og Gary Kasparov kommer til Oslo Freedom Forum. Dette kommer du aldri til å huske med mindre du trykker ”Lagre som” og legger hele kalenderen vår på skrivebordet på PC’en din. På toppen av det hele er det 1. mai lørdag. Jeg gir meg ende over!

Hold fast og hold ut!

Hans

GKs ukekalender finner du som alltid på geelmuyden-kiese.no/ukekalender

Foto: Liberal Democrats (cc-by-nd-2.0)

-I have done nothing wrong! insisterer Nick Clegg, leder av Storbtiannias Liberal Democrats. Så feil kan man ta. Clegg har gjort en av de mest alvorlige feilene man kan gjøre i britisk politikk. Han har stått frem som et reelt alternativ til Labour og Conservatives. Det straffer seg. Store ressurser settes nå inn for å knuse Nick Cleggs troverdighet.

Den negative kampanjen mot Clegg er spesiell fordi den ble mobilisert på to dager. Før statsministerkandidatenes første TV-debatt 15. april var interessen rundt Clegg og Lib Dems minimal. Takket være en strålende TV-innsats gjorde Nick Clegg Lib Dems til en troverdig utfordrer. Nå skal troverdigheten fjernes, og virkemidlene er mange:

Økonomisk snusk

Clegg har vært de fremste kritikere av parlamentsmedlemmers misbruk av frynsegoder. Nå stilles det spørsmål ved om Clegg selv har drevet med snusk, blant annet ved å få partibidrag rett inn på sin egen konto, og bruke disse pengene til private utgifter. Lib Dems innrømmer at Clegg har fått slike bidrag inn på sin konto, men hevder at alt er skjedd i henhold til reglene. Men det tar flere dager å grave frem bilagene, og dermed får mistanken mot Clegg feste seg.

Politisk vingling

Landsmøtet til Liberal Democrats har vedtatt at britiske styrker skal trekke seg ut av Afghanistan. Det er et upopulært standpunkt. Derfor har Clegg forsøkt å tone det ned så godt han kan, men nå trekkes det frem som eksempel på politisk uklarhet. Det svir, for det er nettopp tydlighet Clegg spiller på når han sikter mot 10 Downing Street.

Uprofesjonalitet

For tre dager siden ringte en taxisjåfør til The Sun. Sjåføren hadde kjørt en person som åpenbart arbeidet for Clegg, og som hadde glemt igjen en papirbunke bak i taxien. Denne papirbunken inneholdt notater om hvordan Clegg burde oppføre seg i TV-debatten som nettopp var gjennomført. Tazxisjåføren fikk nok en rund sum av The Sun, og Cleggs støtteapparat ble stempler som uprofesjonelt. Skal folk som ikke greier å passe på en papirbunke styre landet?

Humor

Ingen britisk valgkamp uten humor. Clegg-vitsene florerer, og noen rammer hardere enn andre. Her er en av de mer uskyldige: Question: How do you piss Heather Mills off? Answer: Nick Clegg.

Sjansen for at Lib Dems kommer til makten er minimal. Sjansen for at de kommer på vippen er litt større, men ikke mye. Med enkeltmannskretser vil det være de to store partiene kampen står mellom. Det er imidlertid en stor fare for at Lib Dems vil stjele mange stemmer fra Conservatives, og med en splittet opposisjon er sjansen større for at Labour og Gordon Brown beholder makten. Men sjansen for det er også ganske liten.