Dette er et gjesteinnlegg fra Karl Phillip Lund.

Old Spice-kampanjen er et prakteksempel på utnyttelse av ulike medier til å øke salg og bygge merkevare. Old Spice gikk fra å være et utdatert og glemt merkenavn til å bli blant de mest omtalte merkenavnene på internett på kun få måneder.

Implementer som et helvete

Som så mange andre kampanjer jeg har analysert, så tviler jeg på at Old Spice kampanjen var planlagt ned til minste detalj på forhånd. Jeg tror de hadde en generell ide og at de implementerte som et helvete.

Konsept og målgruppe

Ideen i seg selv var god, men det var gjennomføringen som løftet kampanjen opp til et historisk nivå. Målgruppen var kvinner og menn.  Målet var å få par til å diskutere body wash ved å lage en morsom reklame som karer ville digge, men som også kvinner ville like (ifølge Craig Allen og Eric Kallman, i Wieden + Kennedy som skev regien i den opprinnelige reklamefilmen).

Supbowl-reklame og medievalg

Old Spice-kampanjen started med en kreativ Super Bowl reklame som fikk en del oppmerksomhet fordi den var morsom og vellaget (se 20 minutter video om hvordan reklamefilmen ble laget).

Super Bowl-kampanjen ble fulgt opp med annonsering før/under/etter TV-programmer som LOST, American Idol, OL i Vancouver og Valentine’s day – programmer  som par ofte ser på sammen.

Tradisjonelle internettaktiviteter

Reklamefilmene ble fulgt opp med et kampanjenettsted hvor besøkende kan lære mer om produktene, se videoer, laste ned skrivebordsbakgrunner, mulighet til å følge på twitter/facebook og en oversikt over Old Spice utsalgssteder. Reklamefilmen ble selvfølgelig også lastet opp på Youtube.

Sosiale medier er som vann..

“Social media “is like water. On its own, water does some cool things, but when combined with other compounds it enabled the evolution of all forms of life. Social media on its own is nice, but when combined with other tools, it is enabling everything to evolve, from communications to business to politics to marketing.”

Mike Volpe, VP Marketing, HubSpot, http://www.hubspot.com

Sosiale medier får kampanjen til å eksplodere

Sommeren 2010, kjørte Old Spice en oppfølgerreklame på TV, men det var først når “The response campaign” ble lansert, at effekten skjøt fart. Hovedkonseptet i kampanjen i sosiale medier var at hovedpersonen fra en kjent reklamefilm publiserte personlig videoresponser på spørsmål som ble stilt på Twitter. Videoresponsene var morsomme og direkte og de var i stor grad rettet mot personer med “online autoritet” – ikke nødvendigvis folk med mange tilhengere, men folk i ulike miljøer som har stort spredningspotensiale.

Slik foregikk det:

Et lite team bestående av sosiale medier eksperter, tekstforfattere og videoprodusenter jobbet intenst i 2-3 dager med kampanjen.

Seeding

13. juli 2010, ble følgende melding postet på Old Spice sin twitter-konto:

I tillegg til Twitter-meldingen ble budskapet “seedet” på en rekke sosiale nettsteder som Reddit. Målet med seedingen var å få folk til å stille spørsmål til “Old Spice mannen” i sosiale medier.

En mengde mennesker sendte inn spørsmål og plutselig begynte videoene å dukke opp. Wieden+Kennedy hadde utviklet et system som automatisk innhentet og organiserte spørsmålene.

Analyse og implementering

Teamet gikk deretter i gang med å analysere hvem de skulle respondere til.  Nøkkelen til suksessen var at kampanjen først ble rettet mot personer med makt og innflytelse i sosiale medier. Da Digg-grunnlegger, Kevin Rose kommenterte Old Spice på Twitter, eksploderte responsen og en rekke kjendiser ble involvert.

Deretter produserte reklamebyrået 186 personlige responser til folk som stilte spørsmål. Her er noen av videoene:

Personlig video rettet til Digg-grunnlegger Kevin Rose

Personlig respons til en som frir til dama gjennom Old Spice-kampanjen

Personlig video rettet til Demi Moore

Personlig video rettet til George Stephanopolos

Personlig video til Jose Alejandro Montero

Case study video fra reklamebyrået Wieden+Kennedy

Her kan du se reklamebyråets videosammendrag av kampanjen(les om resultatene og analyse av kampanjen nedenfor).

Resultatet av Old Spice-kampanjen

I løpet av de første 24 timene av Old Spice “Response” kampanje hadde videoene blitt sett av flere mennesker enn de som så Obamas seierstale etter valget i 2008.

Her er et kort sammendrag av resultatene av Old Spice-kampanjen som startet i februar 2010:

• På dag 1 etter lansering av den “sosiale” delen av kampanjen oppnådde videoene hele 6 millioner “views” på Youtube
• På dag 2 hadde Old Spice 8 av de 11 mest populære videoene på internett
• På dag 3 hadde kampanjen over 20 millioner visninger
• Etter en uke passerte kampanjen 40 millioner visninger
• Hovedfilmen på Youtube nå har blitt sett 23,5 millioner ganger (21.november, 2010)
• Skuespilleren i Old Spice filmene ble invitert med på  Oprah Winfrey show
• På noen dager økte antallet Old Spice twitter followers fra 32000 til 86000
• Facebook fanside interaksjon økte med over 800%
• Mer enn 600 000 personer ga reklamefilmene en “I like” på Facebook.
• Besøkstallet på nettstedet  Oldspice.com website økte med over 300%
• YouTube kanalen til Old Spice ble den mest sette kanalen gjennom tidene
• Old Spice Kampanjen har  generert mer enn  1.4 milliarder impressions siden lansering
• Salgstallene til Old Spice økte med 27% de 6 månedene etter kampanjestart (year on year)
• Old spice er nå rangert som det mest populære  body wash brand for menn.

Hvorfor ble Old Spice-kampanjen en suksess?

Det er mange grunner til at kampanjen ble en suksess

• De var først ute med en meget god ide som skapte diskusjon (det hjelper naturligvis med Super Bowl reklameplass…)
• De brukte offline og online kanaler sammen til å skape diskusjon
• De rettet seg mot autoriteter som spredde budskapet for dem
• Ideen og spredningen passerte viral-testen til Seth Godin
• De implementerte som et helvete
• De hadde flaks

Hva mener du var nøkkelen til suksessen?

Kilder:

• Opplisting av resultatene fra Old Spice-kampanjen (Digital Buzz Blog, August 2010)
• Case study fra reklamebyrået bak Old Spice-kampanjen (We are social, August 2010)
• MSNBC presenterer en punktvis oppskrift for hva som gjorde kampanjen til en suksess (MSNBC, Juli 2010)
• Oversikt over de 180 personlige svar-filmene (Youtube, November 2010)
• Reklamebyrået forklarer selv hvordan de gjorde det (WK, juli 2010)
• Intervjue med en av personene bak online-delen av Old Spice-kampanjen (Fast Company, juli 2010)
• Talkshow snakker om hvordan old spice reklamen ble laget (TwitTV, februar 2010)
• Mashable analyserer Old Spice-kampanjen (Mashable, august 2010)
• ReadWriteWeb sin analyse av Old Spice (ReadWriteWeb, juli 2010)
• Dokumentasjon økning i antall followers på Twitter ( Bizreport, juli 2010)
• Brandweek beskriver salgsøkningen (Brandweek, july 2010)
• ReelSEO dekker Old Spice-opplegget (ReelSEO, juli 2010)
• Beskrivelse av hvem som faktisk gjorde arbeidet (Posterous, juli 2010)
• Intervju med Old Spice dude (Youtube)
• Reklamefilmen som opprinnelig ble vist under Superbowl med diskusjon på CBS (Youtube)
• Techcrunch skriver om Old Spice tweetotholon (Techcrunch)
• Jens Fredrik beskriver Old Spice kampanjen (Allverdig, august 2010)
• Tjeneste som seeder virale videoer: http://www.sharethrough.com/
• Vinkling på Old Spice (Mediapost)
• Stammen – en blog om oppmerksomhet, utvikling og design

Foto: Pop!Tech (CC-by-2.0)

Du har hørt det, du også. Den litt nedlatetende tonen fra de på utsiden. De som ikke har profil på Facebook og smiler overbærende av Twitter:

Ja, ja. Sikkert ok for de som bruker det, men jeg forstår ikke hvordan dere har tid?

Nå som du har ferie bør du ta deg tid til å lese denne boken i sommer: Clay Shirkey: «Cognitive Surplus»

Shirky (46) kalles internettguru, selv om han ikke liker uttrykket og ikke fikk PC før han var 28. Han underviser ellers ved New York University. Samtidig jobber han som konsulent og foredragsholder.  Den New York-baserte guruen går rett i strupen på påstanden om at vi har så lite tid. Han peker på at fritid oppstod etter den industrielle revolusjon, og deretter har vi bare fått mer og mer av det.

Mens man på 1700-tallets London brukte fritiden til å drikke gin (for å glemme livets bedrøvlighet), bruker vi i dag milliarder av timer til passiv tv-titting. Hva du skal se er bestemt og redigert av en elite; slik det har vært helt siden Gutenberg, påpeker Shirky. Men så kom revolusjonen: Alle fikk en publiseringsknapp.

Shirky mener at sosiale media gjør at vi kan bruke tiden på en mye bedre måte. Vi kan kommunisere med hverandre og skape tjenester av verdi. Shirky nevner blant annet den kenyanske nettjenesten Ushahidi som gjorde det mulig å registrere etnisk vold i en uoversiktlig situasjon.

Videre peker han på at tjenester som Patientslikeme.com ikke bare bidrar til at pasienter deler erfaringer med medisiner og behandling, men at det også driver forskningen fremover.

- Aldri før har så mange mennesker kunnet kommunisere så mye, med så mange, sier Shirky. Han er forøvrig helt sikker på at alle papiraviser er borte om 50 år.

Uansett: ta deg tid til å lese Shirky. Du kan laste den ned fra iTunes Store til din iPad på 3,5 sekunder.

PS: Har du enda litt tid vil jeg anbefale hans forrige bok: «Here comes everybody» først.

Foto: ontwerpplus (cc-by-2.0)

Mens Paven og Dronning Rania lenge har hatt sine egne kanaler på You Tube, har PR-bransjen fortsatt stolt på sine mellommenn i journalistikken. Er den tid over?

Med stadig fallende opplag og en kraftig økning i brukergenerert innhold på sosiale kanaler, mister tradisjonelle massemedier sitt monopol som nyhetsformidler . Brukerne vil ha sine nyheter på sine plattformer, og dermed blir tradisjonelle avisers gjennomslagskraft redusert.

Dette henger selvsagt sammen med massemedias død. De henvendte seg til oss akkurat slik: som en stor masse. One size fits all. De laget sin versjon av verden-det var opp til deg om du vil kjøpe den eller ikke. take it or leave it. Denne forretningsmodellen som baserte seg på kontroll over innhold, distribusjon,annonsering og kunder ble sprengt i fillebiter av nettet der alle kan kommunisere til hvem som helst til en veldig lav kostnad.

Med iPhones og iPads kan nye aktører levere innhold på en helt ny måte, uten journalistenes redigerende hånd.

Det amerikanske PR-selskapet Edelmann ansatte for kort tid siden tidligere sjef for BBC News, Richard Sambrock.

Ikke oppsiktsvekkende i seg selv; PR-bransjen har hele tiden hentet folk fra media. Og sist uke hentet selskapet enda en høyt profilert mediamann, Stefan Stern fra Financial Times.

Mer interessant er tittelen til Sambrook: han skal være Chief Content Officer og mener hans kunder må ta sine budskap direkte til sine kunder, ikke via massemedia. Sambrook sa følgende til The Independent nylig:

The mantra is that every company has to be a media company in their own right, telling their own stories not just through websites but through branded entertainment, video, iPad and mobile applications.

Han påpeker videre at store selskap kommuniserer direkte med kunder via sosiale medier, heller enn enveiskommunikasjon gjennom store annonser. En kommunikasjonsform han mener er død. Han tråkker dermed rett i det vakreste blomsterbeddet til de som har hatt monopol på kommunikasjon til massene og har tjent seg rike på dette : reklamebyråer, mediebyråer og massemedier.

Ikke at det er noe nytt: mange selskaper har laget glimrende innhold direkte til forbruker: Pepsi refresheverything-kampanje, Nike Plus og Proctle and Gambles Beeinggirl.no er alle glimrende eksempler på at man kan lykkes med å skape nyttig innhold. Og godfisk.no her hjemme.

Men hva tror dere, vil PR-bransjen i større grad gå rett mot forbruker og droppe massemedia ?

Uansett har i alle fall Edeman oppnådd en ting: God PR!

Foto: re_birf (cc-by-2.0)

Dagens Næringsliv presenterer i dag en ny undersøkelse om sosiale medier gjort blant norske kommunikatører. Én av to bruker Facebook i sitt daglige kommunikasjonsarbeid, 46 prosent bruker Twitter, og bare halvparten måler effekten av virkemidlene. Sosiale medier er fremdeles en umoden kanal, konkluderer Hammer & Hanborg som står bak undersøkelsen.

Vi spør: Gir de hyppige statistikkene fra sosiale medier nok kunnskap til å konkludere dette, eller er de selv det sterkeste tegn på at sosiale medier-arenaen er umoden?

Kvantifisering av mediebruk gir først og fremst en indikasjon på interesse. Det gjelder spesielt for de nye kanalene. Dersom vi mener at sosiale medier er viktige for å engasjere målgruppen, heller enn å telle mange hoder, forteller disse undersøkelsene oss lite om hvilken nytte sosiale medier byr på.

En kan spørre seg om det er avisredaksjonenes elsk for tall som ligger bak det stadig voksende omfang av hodetelling i sosiale medier.

Et av de sikreste tegnene på at sosiale medier er et umodent kapittel, både for bedrifter og til og med mange kommunikasjonshus, er mangelen på kunnskap og faglig debatt blant forskningsmiljøer. Jeg kan derfor ønske meg flere dyptgående analyser som ser på effekten av sosiale medier mot og sammen med andre kommunikasjonsvirkemidler: Når er disse virkemidlene verdifulle? Hvilke strategier og gjennomføringsteknikker leder til resultater, og hvorfor?

Som kommunikatører kan vi bidra med erfaring. Men vi trenger også hjelp fra forskningsmiljøet til å løfte debatten og bygge kunnskap og trygghet blant norske bedriftsledere. For øyeblikket blir vi stående å tygge drøv. Det er på tide å ta opp ny næring.

Hva mener du undersøkelser om sosiale medier bør se nærmere på?

Dette kan tyde på en viss misoppfatning av hva en PR-byråleder bør bruke tid på. Byrålederens viktigste oppgave er  ikke å tvitre fram seg selv, men å sørge for å lede de ansatte slik at de representerer byrået på en god måte også i sosiale medier.

Det er like lite naturlig at byråleder er best på Twitter som på sentralbord eller medietrening; på kjernekompetansene har vi eksperter som byråleder verken kan eller bør konkurrere med. Vi synes heller ikke antall tvitringer fungerer særlig bra som kvalitetsmål. Bedre kriterier kan være omfang på dialog eller målt engasjement, men det viktigste for oss er alltid arbeidet vi gjør for våre kunder.

Geelmuyden.Kiese passerer snart 2000 følgere etter et snaut års tvitring. Det synes vi er hyggelig, men ikke mye mer enn det. Men vi er glade for alle sammen så følg oss gjerne , både byrå og byråleder treffes på @geelmuydenkiese.

I disse snart-kommer-Sex-og-singelliv-filmen-tider, løper britiske kvinner rundt i London på jakt etter sko. Det høres kanskje ikke veldig uvanlig ut, men det som gjør denne skojakten spesiell er at skoene faktisk har gjemt seg. Finner du dem, får du dem gratis.

Skoene har selvsagt ikke gjemt seg på egen hånd. Det er Jimmy Choo, et av Sex og Singelliv-universets høyprofilerte merkevarenavn, som har tatt sitt første markedsføringssteg inn i de sosiale medienes sfære.

På Foursquare – en lokasjonsbasert tjeneste der du kan ”sjekke inn” ulike steder i verden og se hvor vennene dine befinner seg – sjekker et par Jimmy Choo-sko inn på ulike steder. Den første som følger kampanjen og er heldig nok til å ankomme det aktuelle stedet før skoene forlater åstedet, får et gratis par sko av valgfri type.

Kampanjen er Jimmy Choos første offensiv hva gjelder denne typen markedsføring, og en Choo-representant sier til Mashable at dette er første gangen Foursquare brukes til å sjekke inn et objekt, ikke en person. Det blir sannsynligvis ikke den siste.

Lokasjonsbaserte tjenester kan bli det neste store hva gjelder nettsamfunn. Noe av det mest spennende potensialet ligger nettopp i markedsføringsmulighetene. Som Jimmy Choo viser nå, åpner kunnskap om hvor man befinner seg ( i tillegg til hva man liker, hvem man er sammen med og så videre) for nye og spennende måter å reklamere på. Den kan skreddersys og målrettes med eksemplarisk presisjon. Reklamen kan møte deg der du er – når du er der. Og lokal markedsføring er verdt sin vekt i gull.

Det stopper ikke med sko på avveie. Vi kan tenke oss at en forretningsreisende fra Trondheim står midt i Carl Johan og har noen timer å slå i hjel før neste møte. Hun søker på hva som skjer der hun er, og får opp ”Lørdagsrunden i Oslo sentrum” med planlagt løype mellom kafeer, museer, utstillinger og restauranter. Kanskje er man på gavejakt i Bodø og lurer på hvor nærmeste klesbutikk for barn er. Eller man lurer på hva som er den beste sightseeing-destinasjonen i Bergen.

Muligheten er mange, og de fleste ligger foran oss. Er det rart skoene pirrer?

Les mer om Foursquare her:

http://foursquare.com/
http://mashable.com/2010/01/16/foursquare-world/

Thomas Tangen i Sermo kunne i gårsdagens Dagsavisen avsløre at nøkkelen til sosiale medier er å ansette en 19-åring. Thomas har åpenbart ikke møtt den late klanen bakerst i landskapet vårt.

Klanen kan ofte sees behagelig henslengt i sofaen i resepsjonen eller sugd inn i internettets suggererende verden. Flaksende blant Facebook-grupper, dansende blant ender i Farm Ville. Men nå er det på tide å titte over monitorkanten, og la drittungen få kampen om glansen. Herved presenterer vi Geelmuyden.Kieses digitale PR-team, et kobbel av unge digitale hingster og hopper som fortsatt tror de er 19 år:

Even Sandvold Roland (19): Drittungen, trenger ingen nærmere introduksjon.

Espen Skoland (30): Slank jærbu med pietistiske gener, frigjort og liberalisert gjennom hovedstadens løsslupne natur. Espen påstår selv at han var den første personen noen sinne til å publisere en masteroppgave gjennom en blogg, kapittel for kapittel, og oppdaget for første gang den sosiale mediesfæren gjennom et søk på Gonzo-kongen Hunter S. Thompson. Espen organiserte sammen med Svein Tore Bergestuen Facebook-kampanjen ”Fakkeltog for fred” i 2009 som trakk 40.000 mennesker, og brukte for første gang Facebook i en vellykket lobbykampanje i 2008.

Anne Jahr (28): Kvasieksiltrønder fra de mindre urbane utkantstrøkene av Oslo. Tilbrakte åtte år i bartestaden før hun returnerte til hovedstanden med en trønder på slep. Frekk ung blåøyd og blond frøken som tok kampen mot makten i musikkindustrien da hun startet TEIPfestivalen. Språknerd og gründer med bakgrunn fra unyttige fag som datateknikk, kunsthistorie og litteraturvitenskap. Skulle gjerne likt lange turer i skog og mark, men foretrekker lange kvelder med hjernevask og katarsis, også kalt Paradise Hotel (Anne har ennå ikke fått sparken). Har brukt sosiale medier i egen virksomhet, og fortsetter med dette ved nerdebordet i GK.

Geir Ove Harnes (49): Social media geek, med master of management i sensemaking fra BI. Har en blodig oppvekst fra en hvalfangerfamilie fra vestlandet. Jobbet i Norges beste og største avis i 15 år, på nett og papir, og var med å starte opp vg.no da Even tok sine første skritt. Deretter hoppet han over i et av verdens største legemiddelselskaper, Merck, der han blant annet satt i Merck Social Media Council, som la strategien for selskapets tilstedeværelse på nett. Geir Ove skapte overskrifter da han brukte Facebook til å rekruttere jenter til kliniske studier, og har holdt foredrag på flere internasjonale social media-konferanser. Har 677 venner på Facebook og er på Twitter, Gowalla, Foursquare og LinkedIn.

Dagfinn Fjelddalen (52): Partner i Geelmuyden.Kiese med teknologi-PR som spesialfelt. Lanserte eBay via YouTube-kampanje og street team i 2008, fyrte opp Geelmuyden.Kieses første blogg samme år og er ansvarlig for GKs missiver i kyberrommet. Jobber fortsatt midt i lekebutikken etter 25 år i og rundt norsk IT-bransje og har utviklet høyt fremskreden Twitter- og LinkedIn-avhengighet, men tvinges ut hver morgen av den sinte, svarte dvergschnauzeren Zuki, oppkalt etter familiens Suzuki fordi ingenting rimte på fruens Yamaha. Følg Dagfinn på @dagfinnf og Zuki på Zukiblog.

At norske bedrifter og kommunikasjonsbyråer omfavner sosiale medier gjør oss så glade at vi ler, og til Tangen og resten av staben i Sermo og nykommerbyråene Colt og Halogen, kan vi avsløre at vi sjelden ler av dem, men ofte med dem. Vi tar gjerne en god faglig diskusjon om og i sosiale medier – de håper vi det blir mange av fremover.

I GK som i Sermo, henger det en plakat på veggen ” Warning: the Internet may contain traces of nuts”. Velkommen til vår nøtteverden, kjære naboer!

Foto: Gauldo (CC-by-nd-2.0)

Det startet som ei slags årbok for collegestudenter. Så spredde det seg som et sosialt nettverk for unge – og deretter alle. Nå er Facebook på god vei til å innta verdens(vev)herredømme. Uproblematisk?

I dag skjer det noe spennende. Facebook (FB) avholder utviklerkonferansen F8, der nye måter å utvide FB på skal presenteres. Blant lekkasjene på forhånd er nyheten om en slags universell liker-knapp som gjør at du på hvilken som helst nettside kan gi en anbefaling – uavhengig om du er på Facebook.

Dette liker mange som er opptatt av personvern dårlig. Nettstedet TechCrunch.com spekulerer sågar i at hele internett vil bli en form for underbruk av FB.

Det nye systemet vil fungere slik at man kan dele hva som helst på nettet ved et klikk – via FB, naturligvis. Man behøver med andre ord ikke være innlogget på FB-profilen sin for å gjøre noe aktivt. I motsetning til knappene for deling på FB, Twitter, Digg og lignende, som man i dag finner under mange artikler, vil den nye ”like”-knappen tilknyttes innhold uavhengig av avsenderens ønsker.

Knappen er en del av Facebooks Open Graph API project, som har som mål å la selskaper, grupper og enkeltpersoner bruke Facebook som kommunikasjonskanal uten å lage egne Facebook-sider. For nettpublisererne er knappen godt nytt; den genererer spredning, og FB er et svært effektivt markedsføringsverktøy i så måte.

Hva oppnår Facebook med en slik liten knapp? For det første forsøker de så godt de kan å unngå å bli en destinasjon – slik MySpace endte sin regjeringstid. Destinasjoner er som utesteder; vi bytter dem ut når det kommer nye, kulere hangouts.

Det FB ønsker, er å være en plattform. Som plattform kan FB følge brukerne sine rundt omkring på verdensveven, og bli uunnværlig for både privatpersoner og bedrifter.

Mashable.com har et fint bilde: FB vil bli nettets Starbucks, med en ”like”-knapp på hvert ”hjørne”.

Og FB er på god vei allerede: Tusenvis av nettsider bruker FB Connect i sine login-systemer. Bedrifter som Zynga – spillselskapet som nå verdsatt til over 1 millard dollar – har brukt FB som plattform. Senest i forrige demonstrerte dessuten flyselskapene i lille Norge at Facebook nå ikke bare favner privatsfæren, men også den offentlige arena.

Senere i dag får vi vite hvilke steg Facebook skal ta for å stramme maktgrepet ytterligere. Om det bli introduksjon av den universelle ”Like”-knappen, eller en ny verktøylinje, som mange også har spekulert i, gjenstår å se.

Følg konferansen på http://twitter.com/facebook eller http://developers.facebook.com/news.php?blog=1&story=373&ref=mf

Foto: Arbeiderpartiet (cc-by-nd-2.0)

Midt i askekaoset satt Statsminister Jens Stoltenberg bom fast i New York. Kanskje var det kjedsomhet, kanskje var det litt kreativitet, eller en kombinasjon av begge, men plutselig skjedde det noe med Stoltenbergs tilstedeværelse i sosiale medier.

Stoltenbergs Twitter-profil og Facebook-side har lenge vært preget av enveiskommunikasjon og ekstremt korrekte meldinger der lite annet enn praktisk informasjon og små politiske anekdoter meddeles. Han har tidligere blitt kritisert fra flere hold for å kommunisere tradisjonelt og kjedelig i de nye mediene.

På roadtripen fra New York reiste statsministeren via Madrid til Basel i Sveits med fly, og deretter til Oslo med bil. Plutselig får den norske Twitter-brukeren @polar_night svar på en melding sendt Stoltenberg via Twitter, der statsministeren (eller en av hans rådgivere) skriver:

@polar_night Tror ikke det. Sigbjørn Johnsen og resten av regjeringen passer på.

Underveis på turen mot Oslo kommer enda mer toveiskommunikasjon på Stoltenbergs Twitter-profil. Mange får svar på kommentarer, journalister benytter anledningen til korte intervjuspørsmål og statsministeren selv skryter av områdene han reiser gjennom.

Samtidig publiserer statsministeren og hans reisefølge bilder fra ulike steder de reiser gjennom direkte til Twitter. Vi får se statsministeren via enkle mobilbilder fremfor detaljpolerte og forseggjorte pressebilder.

Jens Stoltenberg i Hamburg (Faksimile: Twitpic.com)

Reaksjonen fra resten av Twitter-universet lar ikke vente på seg. Stoltenberg blir rost opp i skyene og nærmest pepret med hilsener og hyggelige kommentarer fra mennesker på alle sider av det politiske spekteret. Skulle det være noen tvil om responsen er det bare å gjøre et Twitter-søk på meldinger til Stoltenberg.

Det er ikke tvil om at dette ga en liten boost til statsministerens gode navn og rykte. Reaksjonene viser svært tydelig at politikere og ledere kan ha mye å hente på å dele litt fra hverdagen, være uformelle og føre dialog i de sosiale mediene.

Nå skal det også sies at statsministerens jobb først og fremst er å lede landet, og ikke å svare alle mulige mennesker via Twitter. Men det vil ikke koste Stoltenberg eller Norge veldig mye om han bruker 5-10 minutter hver dag på Twitter til å svare på spørsmål og kommentarer.

En av de store styrkene ved sosiale medier i et politisk perspektiv er nettopp at folket kommer nærmere politikerne. Tidligere utdanningsminister Bård Vegar Solhjell var en av de første til å bruke Twitter og blogg på en god måte, og flere andre fra politikk-Norge har fulgt på med varierende innsats og tilsvarende suksess.

Så får vi bare håpe at statsministeren tar lærdom av de siste dagenes positive reaksjoner, og fortsetter å bruke de sosiale mediene på en litt mer menneskelig måte.

Hva synes du om Stoltenbergs bruk av sosiale medier de siste dagene?
Sløsing med tid, eller et eksempel til etterfølgelse?

Oppdatering: Stoltenberg har kommentert blogginnlegget på Twitter.

For ordens skyld: Artikkelforfatteren er ikke Ap-sympatisør.